På jakt etter Morgan og Ola-Conny

Lillestrøm-Gøteborg 10-12 februar 2017

Det meste i livet handler om kompromisser og dilemmaer hvor noen av dem kan være veldig tunge på den ene siden.  Denne helgen var det VELDIG tungt på den ene siden og veldig lett på den andre. Kona ville gjerne en tur innom Ullared og jeg ville på båtmesse i Gøteborg. Tenkte at det kunne være greit å gjøre unna Ullared på fredag, så vi kjørte avgårde fra Lillestrøm rett etter 9 og kom inn på et parkeringsanlegg som lignet veldig på det som er på Gardermoen rett etter 13:30. Her var det P1, P2 og P3, store handlevogngarasjer og tydelig oppmerking slik at svenskene skulle finne frem til den store hangaren av en butikk. Jeg hadde bestemt meg for at alt som ble solgt i butikken var drit og direkte sammenlignbart med Biltema og Jula, men ble faktisk overrasket over at de hadde en god del kjente merkevarer blandet inn sammen med driten. Hadde lett angst for at det skulle være noen filmteam i butikken sånn at noen hadde fått greie på at vi var der, men slapp heldigvis unna. Etter sigende er butikken smekkfull dagen etter svenskenes lønningsdag som er den 15. i måneden, men i dag var det faktisk ikke så mange som stod i kø i en av butikkens 69 kasser. Butikken er på 35 000 m² og har plass til 7000 kunder samtidig. Med en omsetning på 5,2 milliarder svenske kroner i året snakker vi om en forholdsvis romslig sjappe. Jeg hadde i utgangspunktet smurt meg med masse tålmodighet, men etter litt over 2 timer var kona fornøyd, vi betalte nesten 5000.- for 9 bæreposer med ting vi ikke visste at vi trengte og gikk ut for å lete etter bilen. Vi jaktet selvsagt på Morgan og Ola-Conny men fant bare Ola-Connys limpa og Morgans potatischips. Med bilen full av badeskum og såpe kjørte vi den snaue timen tilbake til Gøteborg for å finne hotellet. Vi hadde booket oss inn i et maritimt miljø på Waterfront hotell på Klippan som ligger et par kilometer nedover Gøtaelv fra sentrum. Veldig fint hotell hvor renholdspersonalet også hadde vært på Ullared og kjøpt luktkuler til å putte i støvsugerposen. Jeg tror Petronella hadde mistet hele økonomibaggen med luktkuler inn i støvsugeren for det luktet så sterkt Wunderbaum at det ikke var levelig hverken på rommet eller korridoren utenfor. Kona har parfymeallergi og ble hvit i ansiktet og halt, så hun tok heisen ned for å bytte rom og etasje. Vi endte i 6. etasje i et veldig fint rom med utsikt utover elven. Vi spaserte inn til sentrum langs elven i kald vind og endte på en irsk pub med et par Guinness og fish & chips. Rett og slett en ganske ok dag!

Etter frokost lørdag morgen var det på med skoene og en tur ned i resepsjonen for å høre om det var langt å gå til den Svenska Mässan hvor det forhåpentligvis var båtmesse. Hun lo litt og sa at det var alt for langt å gå og at vi kunne ta buss eller trikk. Vi hørte selvsagt ikke etter og tok turen til fots, vi er tross alt vikinger fra Norge. Det var mye folk på messen og ganske lange køer på de mest populære båtene. Folk stod faktisk i kø i nesten 45 minutter for å komme ombord i en Princess 49, Neppe verdt ventingen. Hele poenget med å dra på båtmesse i Gøteborg var å få sett på den nye Nordkapp Enduro 805 med 300 hk Evinrude G2 som skulle ha premiere på messen. Det viste seg at båten hadde blitt forsinket i produksjonen slik at den ikke rakk frem. Litt kjedelig, men vi fikk snakket med Nordkapp-folkene og ble vist grundig den "gamle" Enduro 760 som var der. Kult med svensk selger som forklarte forskjellen på svenske og norske båtkunder: Nordmenn skal ha alle mulige pakker og alt mulig tilleggsutstyr, mens svenskene spør alltid "är det där verkligen nödvendigt?". Vi ruslet rundt på messen bare litt lenger enn vi gjorde på Ullared og jeg må gi kona cred for tålmodigheten.  I fint vær gikk vi ned i sentrum og snublet innom en kino som viste en film som kona hadde lyst til å se. Det passet bra å stikke innom en pub for å hyle ned en litersflaske hver med San Miguel før filmen, men angret et stykke inn i filmen på at jeg ikke tok en liter til sammen med litt sovemedisin. "Moonlight" er en film om 2 svarte menn (tidligere kalt negre) som er forelsket i hverandre ,eller så var den ene forelsket i han andre, og han siste ikke i han første... Det er første filmen jeg har sett som jeg ikke har skjønt noe som helst av. Skjedde ingenting i løpet av de 2 timene filmen varte og kan lett sammenlignes med å se på pulled pork i slowkokeren minutt for minutt. Etter filmen (som kona sa var veldig bra!!!!????) gikk vi tilbake til San Miguel og tapas på en spansk restaurant. Ganske bra mat, men de hadde litt for mye øl. Vi tok trikken tilbake til hotellet hvor jeg sovnet fryktelig tidlig mens svenskene prøvde å kåre noen som var villige til å delta i Eurovision litt senere i år.

 

 

 

 

 

 

Foto: Jesper Molin Petersson

Nordkapp 805 Enduro

Takk til Vegard Ulvang

Det er vel neppe noens drøm å ha en finnmarking som åler seg rundt hele kroppen, men i dag var det helt fantastisk og nødvendig med i hvert fall ullgenseren til Vegard Ulvang. Island er som Stavanger med stadige regnbyger og mye vind og i dag var det kaldt som pokker i tillegg. Planen i dag var å kjøre til Blue Lagoon som ligger noen mil i retning mot Keflavik for å ta noen bilder. Bade var vel det siste vi tenkte på i det vi gikk ut av døren i dag.

 

Bilistene på Island er ganske tamme og kjører ganske sakte, eller rettere sagt jævlig sakte. Vet ikke om bøtene er store eller om alle bare har så utrolig god tid (egentlig litt rart med tanke på at øya kan eksplodere når som helst), men vi var på ferie og hadde selvsagt dårlig tid. Her gjaldt det å raske over mest mulig på kortest mulig tid. Det er 90 kilometer i timen utenfor byene uansett om det er 2 filer med midtrabatt eller om det er en smal svingete vei. Virker uvanlig tåpelig, så vi valgte å følge et eget opplegg med 120 på motorveien og 119 på de svingete veiene. Noen hundre meter før vi kom til den blå lagunen kjørte vi inn i en svovelsky som var så intens at det rett og slett var vanskelig å puste uten å brekke seg. Kunne noen virkelig bade i den stanken? Det viste seg at luften var langt bedre da vi kom til kulpen som alle satt og delte sine infeksjoner, kroppsvæsker og avfallsstoffer i.

Det kom busslast på busslast med kinesere, russere og amerikanere uten at vi så noen slåsskamper noe sted.

 

Etter en gåtur i regnværet satte vi oss i bilen og siktet mot Skogafoss. Her er det en foss som stuper 60 meter rett ned (hvor ellers?) og er 25 meter bred. Det som er spesielt er at man kan gå nesten helt inntil bunnen av fossen, noe vi selvsagt gjorde og ble enda våtere. I tillegg klarte selvsagt en islandsk måke, skarv eller dompap eller hva det var, å drite i hue på meg, så det var en deilig utflukt. På vei tilbake til Reykjavik trodde vi at vi kjørte forbi et tivoli og kastet bilen rundt og fant frem småpenger for å spille på automatene, men det viste seg at det var en kirkegård hvor alle gravstenene og korsene hadde blitt pyntet med glorete lys. Her kommer en beskjed til mine barn: Ikke pynt gravstedet mitt med tivolibelysning, dere skal se triste ut og savne faren deres på et sånt sted, ikke tulle det til med plastikklamper i glorete farger.

 

Det var faktisk alt vi rakk før det ble bekmørkt i dag. Det som er sikkert er at snaut 3 dager er alt for lite hvis man skal få med seg alle severdighetene, for det er faktisk mye å se på Island. Vi hadde med oss 2 kofferter med byttegjenstander, men det viser seg at de faktisk bruker betalingskort over alt. Vi har enda ikke sett hvordan den fysiske devaluerte valutaen ser ut, men med en kurs hvor 1 norsk krone tilsvarer 12,28 islandske kroner, blir det sikkert en bunke sedler for å kjøpe seg en cola.

 

Hvis ikke øya eksploderer i løpet av et par år kommer vi tilbake når temperaturen er litt mer hyggelig. Så en liten hilsen til Asta til slutt:

Takk fyrir allar ábendingar um ferðina, en súpuna á Gullfoss bragðaðist eins dishwater með rusk :-)

Forsamlingslokale for lettlurte

Inngangspartiet til den blå lagune

Island - helvetes forgård

Det lukter svovel og det ryker fra undergrunnen, flere vulkaner på øya er på overtid og bare venter på å eksplodere for å sende sin magma nedover fjellsiden som lava. Nærmere helvete er det ikke mulig å komme uten å være der. Men hvem har sagt at det er så mye bedre i himmelen? For meg høres det ganske kjedelig og alt for harmonisk ut å sitte og se hverandre i øynene og høre på klassisk musikk mens engelen Gabriel spiller på sin harpe. Nei, gi meg svoveldamp, eksplosjoner, svartedaudir og en haug med firehjulstrekkere med eksosen opp av en snorkel!

Men det er en ting som lager riper i helvetes forgård: Hva er det islandske språket for noe dyslektisk røre? For et sammensurium av røverspråk, norsk, norrønt og gud vet hva. De greiene der kan dere slutte med, det er verken vakkert eller særlig sjarmerende. Skjønner godt at alle snakker engelsk i Reykjavik, for det gjør de faktisk.

 

Vi kom hit i går kveld etter at Norwegian hadde brukt en time på å få skiftet ut FM-radioen sin med DAB i Boeing 737-800 maskinen som skulle fly oss til Keflavik. Kapteinen snakket så ufattelig søvnig og grøtete at det var i alle fall det jeg trodde han sa. Turen som skulle ta 2 timer og 50 minutter tok 4 timer. Etter at radioen var byttet måtte sjauerne inn i bagasjerommet på flyet for å finne igjen to kofferter som var sjekket inn uten at de som eide dem hadde sjekket seg selv inn. Utrolig irriterende, men håper de hadde en god grunn (hjerteinfarkt eller en eller annen som har daua i familien er innafor, alt annet er talentløst).

Vi landet på Keflavik i lett regnvær og 8 varmegrader, 6 flere enn i Lillestrøm. Flybussen sto rett utenfor og brukte 50 minutter på turen inn til Reykjavik. Vi (kona) booket egentlig hotell, men ombestemte oss (kona) og booket inn på et leilighetskompleks. Veldig bra opplegg med strøken leilighet. Deilig å kunne lage sin egen frokost og spise den på rommet. Etter frokost tok vi bena fatt (hvordan gjør man egentlig det?) og tok turen ned til AVIS bilutleie i Reykjavik. En rask spasertur på 53 minutter er selvsagt ingen utfordring for sprek ungdom. Sist vi leide bil av AVIS bestilte vi en ”premiumbil med automatgir” og tapte i lotteriet og fikk en fransk frosk av en Citroën C5, denne gangen hadde jeg bestilt en stor 4-hjulstrekker med automatgir og fikk en riskoker av en Hyundai Santa Fe. Den var langt bedre enn fryktet, så jeg må kanskje slutte å være så fordomsfull mot drittbiler. Santa Fe er en ok drittbil, terningkast 4.

Min gode kollega Asta som kom som flyktning til Norge fra Island for 60 år siden hadde gitt oss mange gode råd om severdigheter og spisesteder, så de fulgte vi ganske nøye i dag. Vi kjørte mot Gullfoss, men stoppet da svovellukten rev mer enn vanlig i nesen og snublet opp i noe geysir-greier. Her var det mange kinesere, mye varmtvann og varm damp. Ganske fascinerende opplegg med en geysir som spruter varmtvann og damp til himmels hvert 8-10 minutt. Hvis ikke alt er fake må jeg si at naturen har lagd en turistattraksjon med riktig frekvens for at alle skal få tatt sine bilder og selfier. Vi kjørte videre mot Gullfoss som egentlig ikke er så imponerende for en norsk nordmann fra Norge, men det virket som om alle kineserne var fornøyd. Vi gjorde som Asta sa og skvalpet i oss en bolle med kjøttsuppe og et tørt rundstykke til lunsj (terningkast 2 - du har ikke greie på supper Asta!). Island ligger på samme breddegrad som Steinkjer, men sola er bare oppe drøyt 5 timer på denne tiden av året, så det var mørkt som i helvete da vi kjørte tilbake til Reykjavik. Vi parkerte den Sørkoreanske riskokeren og ruslet ned til sentrum for å kikke på livet. Reykjavik er faktisk en ganske koselig by med mange fine bygninger og gater. Det var pyntet med masse julepynt og lys over alt og Spikersuppa i Oslo var selvsagt kopiert med en liten skøytebane og amerikansk drittmusikk på skurrete høyttalere.

Det er vel et tidsspørsmål før hele øya blåses til himmels av all faenskapet som syder og koker under overflaten, men inntil det skjer kan de glede seg over geotermiske kraftverk og vannkraft som sørger for rimelig elektrisitet og fjernvarme over alt.

Etter å ha tråkket rundt et par timer tok vi opp notatene fra Asta igjen og siktet oss inn på Grillmarkaðinn (det er ikke en flekk på skjermen din over o'en, det er en av de fjollete bokstavene de bruker). Det var et meget godt tips, for maten var rett og slett fantastisk. Terningkast 6,1 for biff i særklasse.

 

Ny dag i morgen, vi gleder oss til flere inntrykk og mer svovellukt.

Rett og slett vakkert på vei til Gullfoss

Snart er risen ferdig

Grønne tak, populært på 50'tallet i Norge

Tipper denne er god i terrenget med 3 meter akselavstand...NOT!

Kinesere i svoveldamp

Venter på geysiren

Der var den gitt

Gullfoss - sånne har vi i bøtter og spann i Norge...booooring!

Silhuetter ved Gullfoss

Fornuftige biler over alt

På vei ned til sentrum

Islandsk Spikersuppe

To innbygere som var litt glåmsøgde

Hallgrimskirkja