2020 Trøndersodd og karsk
Oj, der beskrev jeg akkurat det meste av verdiskapningen i Trøndelag. Ja, bortsett fra at de klipper håret til hverandre da. Komikeren Halvor Johansson har et poeng når han snakker om at det ikke finns en eneste trønderspesialitet som har sluppet ut av Trøndelag. Det er bare her det spises sodd, drikkes karsk og spises mjølklættknoke av innavla lam. Så vær jævlig skeptisk når noen tilbyr deg trønderske spesialiteter.
I gamle dager (for et par år siden) hadde de et ganske greit fotballag, men i likhet med LSK er RBK i fritt fall. Go´fot-fjottepratet fungerer ikke lenger. Vi kommer til å møte RÆVBK i 2 divisjon om et par år.
Vi campet på Tråsåvika camping (kjenn litt på det navnet) som ligger noen kilometer nord for Orkanger. Her «jobbet» det en lang fyr (2,50?) med langt hår som satt helt fortapt på Youtube og så på en video fra en eller annen heavy rock-festival. Han hadde store hodetelefoner og søvnige øyne. I tillegg snakket han sakte, lavt og trøndersk. Han burde ta en slurk tran for å få i gang alle kroppsfunksjonene igjen. Vi kunne sette vogna «bakætte høtta, bortve trallsatten»...ja nettopp, så da satt vi vogna midt mellom trallsatten og høtta. Campingplassen ligger rett nedenfor en ganske trafikkert vei, eller den er ikke så veldig trafikkert, men de som kjører der, kjører gjerne i 130 med D.D.E. eller Terje Tysland på full pupp. Ganske irriterende i lengden. Det var ganske mange fastliggere på campingplassen som hadde satt skilt på vognene sine, vi så «Slippenprupp», «Cognac-kokeriet», «Moonshiners» og Beverly Hills oversatt til norsk som «Babbel & pils». Som vanlig handler det om å drikke og prompe i Trøndelag. Har ikke skjedd mye her de siste hundre årene. Et par netter på Tråsåvika camping var mer enn nok (terningkast 2), så vi flyttet oss til Orkla camping som ligger tett inntil Orkanger «sentrum». Trivelig vert som skravlet høl i hodet vårt om Lambertseter, døtre, fiske og hvilken skole som var best i Orkanger. Han hadde kjøpt nye tenner i Polen og bleket håret for å holde tritt med kona som sikkert var 30 år yngre (jeg så aldri kona, men regner med at det var sånn)
Vi fikk plassert vogna på en fin plass ganske nærme Orkla (elven). Kommunen heter Orkland, stedet Orkanger, elven Orkla, dalen Orkladalføret, fjorden Orkdalsfjorden. Er det merkevarebygging eller bare dårlig fantasi?
Orkanger er et ganske trivelig sted som bygger mye av sin mest verdifulle historie på giftmorderen Arnfinn Nesset. Det virker som om alle går og skuler på hverandre i frykt for at en ny giftmorder skal begynne å kværke innbyggerne. Ungdommen kjører også ganske heftig her med gamle Volvoer og slitne Forder, så de er sikkert også fulle av frykt for mordere, hvis de ikke bare er vanlige rånere da? Vi ble også skremt da vi oppdaget en stor skrue i venstre bakhjul på bilen, var det giftmorderen som ville hindre oss i å stikke av? Vi fikk god hjelp av Vianor sitt dekkverksted hvor Slobodan Voichek jobbet for 42.- kroner timen. Bra jobba, terningkast 6.
Nå har vi kost oss sammen med barnebarna noen dager og må si at det er litt trist at avstanden til Trøndelag er så stor. Småtassene vokser jo så fort at de snart er pensjonister begge to. På den annen side er det guds lykke at Trøndelag ikke er i nærheten av Lillestrøm.
Vi dropper Bodø og Lofoten i ren ladeangst. Infrastrukturen i Nordland er uberørt siden krigen og da snakker jeg om den første. Vi har ladet bilen på Ionity på Klett i kveld for å sette kursen mot Molde i morgen tidlig. Vi har vært borte i 6 dager og ladet bilen 9 ganger. Prisen synker stadig...
(glemmer stadig kamera, så det blir litt lurvete mobilbilder)
Tråsåvika camping
Hjulfiksing hos Vianor
Trøndersk humor-veldig harry
Trøndersk humor - ekstremt harry
Fattig trøst langt inn i gokk