2023 Nesten til Bergen
Hvordan er det å være den irriterende idioten helt først i køen med en undermotorisert og nedlesset bobil? Det måtte selvfølgelig testes. For å få et realistisk bilde er det viktig å velge den landsdelen hvor det meste går i motbakke og folk er kronisk utålmodige: Vestlandet. Denne gangen har vi ikke bare kastet oss ut i det og kjøpt en bobil, men leid en fra Elverum Caravan. For at ingen skal være i tvil om hvor bilen er leid, står det «Jeg er en utleiebil fra Elverum Caravan» med store bokstaver på begge sider og bak på bilen. Rett og slett pinlig å bli beskyldt for å være fra Elverum.
Covid har vært en velsignelse for alle eiendomsmeglere som nå slipper å holde visninger med tomme hus. Her må man fortsatt melde seg på, selv om skrekkøgla Kjerkhol har sagt at pandemien er over. For bobilutleierne har covid også vært en lykke fordi de nå kan leie ut bilene totalt strippet for utstyr og inventar, det er nesten som å kjøpe en ny Mercedes uten å kryssa av for ekstrautstyr som ratt, varmeapparat og speil. Finnes ikke en dritt i bilen når du henter den. Men vi har masse campingutstyr etter salget av vogna i fjor, så det løste seg.
Fordelen med bobil er selvsagt at hotellrom ikke er noe tema og heller ikke hvor ferden skal gå. Ganske bra vær på Vestlandet og suget etter å være først i køen, gjorde at vi satte kursen for Hardangervidda. Med bare 6-7 dager er det begrenset hvor langt man kommer eller gidder å kjøre. Det er mye enklere å kjøre en bobil enn en bil med campingvogn, men det er som å kjøre en lastebil for Porsgrund Porselen hvor du sitter inne i lasterommet sammen med lasten, som klirrer, knaker og smeller. Litt forskjell fra å kjøre El-bil kan man godt si. Men det er prisen for å ta med seg et soverom, et mikrokjøkken og en latterlig liten sittekrok. Du kan jo også få litt nok av det jævla førersetet som du bare snur rundt og fortsetter å sitte på etter 40 mil.
Vi har begynt med noe nytt og det er å ta pauser med jevne mellomrom. Tror kona fikk skrekken etter at vi kjørte non-stop fra Bodø til Oppdal i 2021 med campingvogna hengende bak. Det var litt over 90 mil og 12-13 timer. Kalles vel egentlig ikke ferie, men et sterkt angrep av hjemlengsel. Men nå stopper vi etter maks 2 timer og går gjerne et par kilometer. Kona har startet med en idrettsgren som man gjerne først starter med når man blir pensjonist: Stolpejakt!. De som ikke har hørt om det får sikkert høre om det på pensjonistkurset eller på aldershjemmet, men kortversjonen er at det handler om å gå rundt omkring og lese av QR-koder på noen trepinner. Du får da poeng, ganske mange også, uten at de kan brukes til noe som helst. Hadde man kunne vekslet de inn i halvlitere eller cognac hadde det vært noe, men du får bare poeng. Fordelen er selvsagt at man har et mål for turen, ulempen er at man plutselig må gå en stolpetur i Indre Gurken eller Byrkjegokk. Ingenting å se eller oppleve noen av stedene.
Vi kjørte til Voss og parkerte på Tvinde camping. Egentlig et ganske merkelig valg, for plassen ligger kloss inntil en trafikkert vei og en foss som er stor, bred og bråkete. Innehaveren var det kul umulig å skjønne hva sa, han snakket en dialekt som sikkert tar 8-10 år å lære og 60-70 år å skjønne. Han snakka om graut, fekkjetun og grosta hæsen. Jeg skjønte ikke en dritt, men han skjønte åpenbart at jeg hadde et bankkort i hånden, så da ordnet det seg. Han var mest opptatt av å selge vikinghjelmer av plast og små troll med «Made in China» merker på. Ekte suvenirer han lurte på busslastene med turister som kom for å se på fossen (er det egentlig noe å se på? Har dem ikke dusj hjemme?)
Hadde jeg stemt MDG hadde jeg sikkert sovnet lett, men du verden hvor deilig det hadde vært om den fossen kunne vært lagt i rør.
Vi kjørte av gårde mot Bergen dagen etter for å posisjonere oss for 17. mai feiring og buekorps. Bergen har 2 bobilparkeringer i nærheten av sentrum, men begge var stengt. Alternativet var derfor å ligge på campingplasser et stykke utenfor byen hvor man måtte klatre over en av de syv fjellene for å komme inn til sentrum, eller vente 2 dager på neste buss. Det blir ikke Bergen på 17. mai. Vi kjørte tilbake til Voss og sjekket inn på campingplassen som ligger helt ned i bysentrum ved stranden. Kona ringte campingplassen underveis for å sjekke om det var ledig plass og fikk snakke med resepsjonen. Der jobbet selvsagt en polakk som ikke kunne noe særlig engelsk eller norsk. Det ble en rar samtale:
Kona :“Hei, jeg lurte på om dere har noen ledige plasser?”
Slobodan: ”Hello, do you speak english"?”
Kona :”Hæ, er vi ikke i Norge lenger, trodde norsk var greit her?”
Slobodan:”English please…”
Kona :”Ehh..do you have any spot for a camper?”
Slobodan:”How long?”
Kona : ”Until tomorrow”
Slobodan: ”No, I ment how long is the camper?”
Kona : ”The camper is 7,5 meter”
Slobodan: ”How long?”
Kona : ”7,5 meter!”
Slobodan: ”I ment how long will you stay?”
Herlig når du driver en campingplass men ikke gidder å jobbe selv. Heia Norge, dette kommer til å gå bra.
Det ble en ny runde med stolpejakt og en Guinness på en strandbar i solen. Helt greit med ferie så langt. Akkurat nå tipper jeg at vi ender i Arendal eller Grimstad 17. mai. I morgen skal vi lage ny kø over fjellet i retning Hovden.
Tvinde Camping
Voss