Ferie på lykke og fromme

Vi pleier å ha en plan, ikke riktig så timet og tilrettelagt som Egon Olsen sine planer i Olsenbanden, men i alle fall et mål for ferien, men ikke i år. Eller egentlig tenkte vi at vi skulle ta ferge fra Hirtshals til Færøyene og videre til Island. Hørtes jo egentlig ganske artig ut så vi startet med å bestille fergeturen til København. Jeg fylte ut skjemaet på Smyril Line sin hjemmeside og bestilte tur for 2 med bil og trodde at nå var den i boks. Etter en dag eller to får jeg en mail fra kundeservice hos Smyril Line med beskjed om at båten var full, men at jeg kunne få bli med en tur 2 uker etter at ferien vår var over, ikke veldig aktuelt for å si det mildt. Så da var det tilbake til Google Maps og finne ut hvor ferden skulle gå etter fergeturen til København. Polen var lenge aktuelt da jeg har lært mye polsk av håndverkerne på jobben. De smiler og sier "no problem", "I fix" og "yes, we understand", uten at de egentlig skjønner noe som helst, tror det er noen slags polske høflighetsfraser. Men vi droppet Polen og fant et sommerhus helt ytterst på Sjællands Odde.

Fergeturene til Danmark er verdt et eget kapittel. Etter å ha sett noen episoder av realityserien fra Stena Line var det helt klart at vi måtte ta DFDS Seaways. Tidligere har det vært et par hakk mellom Stena Line og DFDS, men avstanden er ikke lenger den samme, DFDS ønsker sikkert en tilsvarende klovneklubb ombord med en haug med originaler som reiser for å drikke seg dritings hver gang NAV deler ut penger . Jeg tror de vil lykkes i løpet av et par-tre år. Det var en herlig svensk dame i baren med ekstremversjonen av duckface: "Hej, sssckaa det va något at drycka? spurte hun lespende, med et nebb som hadde fått Donald Duck til å gråte av misunnelse. Vi ble sittende å se på at Oslofjorden forsvant sakte men sikkert i horisonten mens vi beundret vår nye svenske venninne. Kona var ikke helt i toppform og ville ha "trygg" mat på båten. Det utelukker buffeten i restauranten umiddelbart. På det buffetbordet er det mange retter som har sett Oslo og København mange ganger før de har endt sine dager i magen på en halvfet turist. Det andre alternativet var et "steak house" som serverte biff. Det kunne fort ha fungert, men konas frykt for dårlig stekt kjøtt sendte oss inn til "Italien House" med pasta og pizza. Kjempeoriginalt. Kona bestilte en bolognese og jeg bestilte en pizza. Bolognese du liksom, her var det åpnet en boks med kitekat og tilsatt båndspaghetti, utrolig tørr og trist mat. Da ble det som vanlig: Kona overtok pizzaen, mens undertegnede kvernet i seg kattematen. Tror vi bytter mat rundt 8 av 10 ganger selv om kona selvsagt benekter det. De blir ikke lettere å ha med gjøre med årene kan du si... Etter en tur i taxfree butikken (utbytte: 2 skjorter og litt karbohydrater) dro vi opp i "skybar" og satte oss ned med noe passe godt i glasset for å nyte "internasjonal underholdning av høy klasse" (rett fra brosjyren det der!). Den første "artisten" var hun som solgte billetter til frokostsalen da vi kom. Hun var egentlig ganske flink til å synge, men låtvalget var noe spesielt. Nat King Cole var vel favoritten til oldefaren min, men nå kom gammel jazz ut av halsen til en 25 år gammel dame mens hun gjorde noen merkelige dansetrinn på det lille dansegulvet foran scenen. Etter henne kom de som var internasjonale: The River Trio fra Ungarn eller Tsjekkia eller deromkring. En av dem kunne synge og spille ganske bra, en kunne spille bass ganske bra, og en kunne hverken synge eller spille. Kanskje de var russiske? Litt usikker, men de sang stadig "hæpp", "hæpp" ,"hæpp" i de naturlige pausene i alle coverlåtene. Artig å sitte og se på de som danset som ikke fikk det helt til fordi de hadde drukket så alt for mye. Kjenner at fergeturer fortsatt må sees på som ren transport fra A til B og ikke en A til B til A tur for moro skyld. Det blir rett og slett litt for mye DFDS til København - terningkast 2

Vi kjørte ut av båten, la inn adressen til sommerhuset og tuslet avgårde nordvestover mot Sjællands Odde. Feriehuset ligger fint til med snaut hundre meter ned til vannet og i et typisk område for sommerhus. Vår nye nabo "Pettersen" følger nøye med på hva vi gjør, så jeg regner med at han sier fra hvis vi gjør noe en danske ikke ville ha gjort. Jeg kjøpte et sykkelstativ til å feste på tilhengerfestet før vi dro (Thule Easyfold XT933 = terningkast 6) og rasket med oss el-syklene. Det er litt som å ta med vinterdekk til sahara, men selv om det er flatt er det aldri feil med el-sykkel. Vi syklet en tur i kveld i småregnet ned til Havnebyen, men det var rett og slett helt ok etter en sommer som har vært kjemisk fri for nedbør.

I morgen er en ny dag, vi ser ut av vinduet og bestemmer oss for hva som skjer eller ikke skjer. Uansett greit med ferie :-)

Ferie på lykke og fromme

Hasjrus i Christiania

Southampton