Land's End og St. Ives

Frokosten ble sånn passe klein og alminnelig. Engelskmennene er jo så forbannet hyggelige og høflige, så de sitter og hvisker ved bordet, på samme måte som nordmenn sitter og hvisker på venterommet hos legen. Hvorfor vi gjør det vet jeg egentlig ikke, men kanskje vi ikke ønsker å snakke så høyt om Chlamydia og fotsopp? Hva engelskmennene snakker om ved frokostbordet aner jeg ikke, for det eneste vi hører er "Goood morning" når vi kommer og "thank you" bare den halte Nigel rører seg. Det er nesten så vi kvier oss for å bestille frokost, for det ser ut som om Nigel har et stivt kne, stiv rygg og brokk. Han nærmest lider seg tungt av gårde over gulvet. Tenker litt på John Cleese og "Silly walk" når han kommer haltende med brødkurven. Men Nigel jobber som en helt, står i resepsjonen, støvsuger, vasker rom og serverer frokost. Dessuten er han veldig interessert i hva vi gjorde i går og hva vi skal i dag. Det er nesten rart å høre at han ikke har vært på de mest kjente stedene i nærområdet, men det er vel ganske håpløst å komme seg noe sted med stivt kne og gjester som maser og skal ha frokost hver eneste dag.

Etter frokosten satte vi oss i bilen, tastet inn Land's End og kjørte av gårde. Av en eller annen grunn ( kø?-GPS'en melder stadig om kø ) så sendte GPS'en oss av gårde på noen merklige smale veier med 3,5 meter høye hekker på hver side av veien. Det var ikke mulig å møte noen, så de gangene vi gjorde det ble det nesten litt "Fleksnes-tilstander" og usikkerhet om hvem som skulle rygge. Den beste taktikken er å sitte stille akkurat så lenge at motparten rygger. Engelskmennene er veldig høflige i trafikken også, de takker, hilser, og smiler. Det er nesten så jeg har glemt hvordan det er å gi finger'n til andre trafikanter. Vi stoppet for å fylle litt suppe på bilen og benyttet anledningen til å ta en tur på dass, for å si det litt folkelig. Kona gikk først og klarte å trekke i en snor for å tilkalle hjelp. Det er vel egentlig en anordning for handikappede som trenger "assistert driting", men det var ingen som kom før jeg gikk inn. Etter 1 minutt banket det kraftig på døren og noen ropte flere ganger, "Are you alright in there?" ", "Do you need some help?". Det var selvsagt fristende å takke ja, men jeg gryntet "everything is ok". Kona stod selvfølgelig utenfor og sa ingenting, hun bare stakk hodet inn i kaffeautomaten fra Costa, for at ingen skulle se at hun fikk latterkrampe. Takk skal du ha, 8 dager til du er 50!!!

Vi kjørte videre og kom til Land's End som er nettopp det. Her er det et lite turistsenter med fritert mat, suvenier, kikkerter og masse folk, ligner på en blanding av Nordkapp og Verdens ende. Den største forskjellen er at på Nordkapp koster det 270.- pr person for ingenting, her kostet det 3 pund for parkering. Fint område som sikkert er ganske heftig i full storm. Land's End - Terningkast 3.00- hverken eller. Been there done that.

Det var ingen storm i dag, så vi benyttet anledningen til å kjøre litt nord-øst-over til den lille fiskelandsbyen St. Ives. Det er nok ikke mye annet enn hobbyfiske som foregår der i dag, for hele havna er preget av turisme og god stemning. St. Ives er et utrolig vakkert lite sted som helt sikkert hadde vært enda mer fantastisk i sol og med en flott solnedgang klistret på himmelen. Artig å se at hele havna ble tømt for vann ved fjære og at båtene lå veltet på sandbunnen. Hit kan det godt hende at vi sveiper innom en gang senere. St. Ives - terningkast 5,31.

Vi kjørte hjem på motorveien og listet oss inn rett før 12. Planen i dag er å dra til Plymouth for å rave litt rundt der. Det er litt rufsete vær i dag med noen regnbyger, så kanskje vi ser en film eller kjøper noe vi ikke trenger. Eller kanskje vi gjør noe helt annet...time will show!

Isle of Portland og Weymouth

Torquay