Burford og Wallingford

Det begynner å nærme seg hjemreise, men fortsatt et par dager igjen. I dag gikk turen til The Cotswolds og tettstedene Burford og Wallingford. Ikke hørt om dem? Ikke vi heller. Kona har knapt sett opp fra den nye telefonen siden hun skled inn i femtiårene (snart 51), men i går kveld klarte hun å løsrive seg da hun snublet i en stor bok på hotellrommet. Der var det vakre ord og bilder fra The Cotswolds. "Dit drar vi i morgen!", sa hun, mens jeg bare hørte halvt etter samtidig som jeg skrev om blodige drap i Oxford på mac'en. Så i dag sa hun at vi var enig om at det var dit vi skulle dra!? Kan ikke huske at jeg var med på den diskusjonen, men det er det som kalles å være gift.

Det som er litt spesielt med The Cotswoldsområdet er de "rullende åsene" og den utbredte bruken av en gulaktig kalkstein som finnes i steingjerder, hus og kirker. Veldig mange sjarmerende skjeve hus som er stablet opp mot hverandre. Hvis noen hadde fortalt husene at de var så skjeve, så hadde de falt sammen som korthus på et blunk. Vi kjørte først mot Burford, eller egentlig kjørte jeg nok en gang feil, men det fikk ikke kona med seg for hun satt og så ned i telefonen, så vi måtte ta en liten omvei på noen kilometer igjen. Begynner å bli en vane. Vi parkerte på en "Extended parking ground" bak kirken, som egentlig bare var et jorde. Greit å få skrubbet leiebilen grundig under. Vi ruslet opp og ned hovedgaten, spiste en uspiselig soft-is (jeg), mens kona drakk en vond ananas-smoothie. Sjarmerende by, men terningen landet bare på 2,44 uten at jeg vet helt hvorfor.

Vi googlet Thai-mat og fant Thai-corner i Wallingford. Det stod ingenting på nettet om at noen hadde dødd av maten, så vi tok sjansen. Rart med det, men uansett når og hvor du spiser thai-mat så smaker den det samme. Vi trykket i oss kokosmelk, curry, grønnsaker, andebryst og gud vet hvilke andre bryst, betalte og startet på en liten vandring i byen og etterhvert langs elven (Themsen her også). Vi jaktet noen geocacher samtidig som vi gikk på fine stier og kikket på alle elvebåtene. Det er veldig stor forskjell på båteierne på kanalene. Noen ser helt for jævlig ut og man kan undres over at de flyter i det hele tatt. Båtene er fulle av greiner, blader fra i fjor og gammel møkk. Virker som det er reir for lasaroner og apekatter. Så er det de som lever "alternativt" som har sykler, blomsterpotter, solcellepaneler og barnevogner stablet overalt på båten. Sjeldent at de vasker eller holder skuta i orden, men de ser bedre ut enn lasaronbåtene. Til sist er det de som pynter seg med båten og som nyter alle blikkene fra de som passerer. De sitter i båten med et glass vin og kikker ut av vinduene for å se om noen kikker tilbake, går en tur ut på dekk og pusser litt på messinghåndtaket på rorpinnen eller sjekker fortøyningene for hundreogfjortende gang. Ikke helt ulikt Norge, men det er sjeldent å se at noen gir helt f i båten sin på samme måte som her. Vi tilfredsstilte mange av de som ønsket å bli beglodd, men ga oss da mørket kom krypende ganske så raskt.

I morgen er siste dag for utflukter. Jeg har kost meg med nettaviser fra Norge i kveld og lest alt som er skrevet om fotballkampen mellom LSK og VIF, som selvsagt LSK vant 2-1. Den beste underholdningen er alltid på VIF-klanens forum etter et tap, fordi analysene holder et meget høyt nivå. På klansforumet må du minst ha en doktorgrad i psykologi, medlemskap i Mensa og fotballfilosofi for å bli medlem...NOT, makan for en gjeng!

Mener at kona snakket til meg for en time siden om ett eller annet reisemål, så jeg får høre etter frokost hva jeg har vært enig i.

Southampton

Oxford Spree Killer