Oxford og Blenheim Palace

I går morges pakket vi koffertene våre nok en gang og sjekket ut av Hotel Football Old Trafford i Manchester. Kona hadde booket 5 netter på et hotell i Oxford, som også blir siste stopp før Gatwick og hjemreise til uken. Nok en gang ble vi stående å stange i kilometerlange køer på M6 og M40. Det er åpnet en avgiftsbelagt motorvei som går parallelt med M6 som heter det samme, men med "toll" bak, og den var nesten tom for biler. Kostet 5,50 pund og var definitivt verdt det. En tur som GPS'en sier tar 4-5 timer tar gjerne 8 timer, det er god lærdom til neste gang. Vi kjørte inn mot Oxford og fant hotellet etter litt plundring og kjøring frem og tilbake. Veldig fint hotell med en stor hage og ditto parkeringsplass. Vi pleier som regel å få det innerste rommet i den innerste gangen og det gjorde vi jammen her også. Tror det er det lengste hotellet jeg noen gang har bodd på og savnet faktisk skilt som viste hvor langt det var igjen til den andre enden av korridoren. Tror vi passerte 9 branndører på vei til rommet. Vi fikk et rom med en sånn passe stor dobbeltseng med felles dyne. Kona så for seg en slitsom natt med kamp om dyna, så hun strenet den lange veien tilbake for å høre om vi kunne oppgradere rommet. Hun kom smilende tilbake og hadde fikset et større rom med to sammensatte enkeltsenger med hver sin dyne. Gamla fikser fortsatt det meste. Vi pakket ut og gikk langs hovedveien til sentrum av byen. Fikk vel ikke Liverpool-følelsen, men absolutt en veldig fin by med en haug av restauranter og brede gågater. Vi fikk med oss at det er "German Bierfest" i helgen med tysk øl, bratwurst og store partytelt, så det blir nok en tur dit i morgen kveld. Vi ruslet videre innom universitetet i Oxford og kikket litt på de gamle ærverdige byggene. Det hevdes at undervisningen startet så tidlig som i 1096 og er da naturlig nok det eldste universitetet i den engelsktalende verden. Rett under 20 000 studenter studerer ved Oxford som kjemper med University of Cambridge om å være det beste universitetet i Storbritannia. Var ikke mange nerder å se her i dag, men de hadde vel hue dypt nede i bøkene....eh....PC'ene sine. Etter byvandringen fant vi oss et lite vannhull på veien tilbake til hotellet og tok et glass Amstel rett ved siden av Themsen som renner stille gjennom byen.

I dag stod vi opp og gikk gjennom den lange korridoren og alle de 9 branndørene bort til frokostsalen. Tror det er første gang jeg har sett at det går an å bestille mat fra en frokostbuffe. Du forteller kelneren hva du ønsker å spise, og så går han eller hun de 4 meterne bort for å plukke det for deg. Vi var riktignok slitne etter den lange turen gjennom korridorene, men det får være grenser. Damen som satt på bordet bak oss, med grått oppsatt hår og perlekjede i halsen, synes ikke det, hun holdt et langt foredrag for kelneren om hva, hvordan og hvor mye hun skulle dytte i seg til frokost. Vi gikk den lange veien tilbake til rommet og tenkte at dagens utflukt egentlig var over, men valgte allikevel å ta med kamera og gå litt til. Vi fant "Thames Footpath" rett bak hotellet og gikk den noen kilometer. En veldig fin tursti langs kanalen som bare fortsatte og fortsatte. Vi stanset ved Port Meadow og gikk samme vei tilbake. Så var det tid for en liten kjøretur til Blenheim Palace, som ligger bare 20 minutter unna Oxford. Blenheim Palace eies av The Dukes of Marlborough, og var opprinnelig en gave til John Churchill etter at han banket franskmennene i den Spanske Arvefølgekrigen i 1701-1714. Det er et imponerende byggverk med et enorm grøntareal på flere kvadratkilometer rundt. Vi hang oss på en guidet runde i huset og fikk høre om Queen Ann, Churchill-familien og utsmykningen som er mildt sagt overdådig. Disse folkene ville neppe nøyd seg med 80 kvadratmeter på Lillestrøm, selv om LSK er et bra fotballag. Etter 3-4 timer kjørte vi tilbake til hotellet og spiste pen pyntet mat som ble servert av Emely fra Ukraina.

I morgen fortsetter vi utforskingen av Oxford og den tyske bratwurst og øl-konferansen i byen.

Oxford og Blenheim Palace

Oxford Spree Killer

50 år i York