50 år i York

Tirsdag morgen skulle vi spise en tidlig frokost på hotellet og kjøre av gårde til Withby og deretter til York, men den nye gamlingen i familien skulle bare ett eller annet med den nye telefonen sin før vi dro. Klokken ble nesten 12 før vi kom oss av gårde og skjønte raskt at vi kunne glemme Withby denne gangen. Vi har vært der før så ingen krise. Vi brukte nesten 2 timer på turen til York (kø) og til park & ride. Det stod noen skilt ved innkjørselen som vi ikke leste så nøye, men det tar vi senere... Bussen stoppet rett ved Clifford’s Tower og bare 100 meter unna Hilton York som vi bodde sist (navnet er mye bedre enn hotellet, terningkast 3,69). Nok en gang forsøkte vi å komme oss inn på Jorvik Viking Centre, men køen gikk rundt hushjørnet og videre tilbake til Manchester. Vi droppet det. Men bare noen få meter unna Jorvik snublet vi inn i en liten kafe som serverte "afternoon tea". Det var hertuginne Anne av Bedford som fant opp skikken på 1800 tallet med å drikke litt te og spise kaker, brødmat og gjerne noe søtt mellom klokken 15 og 17. Overklassen spiser som kjent sene middager og blir gjerne litt små-fysne midt på dagen, så med vår ganske sene middag passet det bra å leke overklasse i dag, selv om klokken bare var 14:30. Vi vandret rundt i byen noen timer, tok som vanlig bilder og fant et cover til den nye telefonen til bursdagsbarnet. Jeg har ikke vært hos frisøren på 20 år av den enkle grunn at jeg er skallet som en munk, men i dag av alle dager, ville fruen at jeg skulle innom for å fikse det lille som er igjen. Vet ikke om frisøren trodde jeg hadde gått feil, men han latet som om han klipte meg, fikk 10 pund og kona sa hun synes det ble fint...rare greier, men hva gjør man ikke når fruen fyller 50? Hun har gnagd og gnagd på at jeg er laaaangt over 50, mens hun bare er i førtiårene, det blir det endelig slutt på nå.

York er en liten perle med mange artige smug og smågater. Det er lett å skjønne at York ble brukt som location for Harry Potter filmene og at ihuga fans reiser til York for å gå til The Shambles som ble kalt "Diagon Alley" i Potter-filmene. Det var lang kø utenfor Harry Potter-butikken "The shop that must not be named". Må innrømme at jeg ikke skjønner en døyt av Harry Potter og sopelimet hans, kom heller med Televimsen, Pompel og Pilt og Pernille og Mr. Nelson. Sist vi var her gikk vi på bymuren rundt hele byen, en ganske meningsløs men kul tur. Terningkast 3.78. Katedralen som ligger midt i byen, "York Minster" ble ferdig i 1408 og er et mektig byggverk som er så stort og høyt at det nesten er umulig å fotografere uten drone eller ekstremt lange ben. Det er en av de største katedralene i Nord-Europa, som også denne gang var dekket delvis av presenninger for restaurering. Når det gjelder min nye lasaronskala så må jeg denne gang trekke for en lasaron som lå og sov utenfor Trinity Church med den ene labben godt plantet ned i pommes frites og ketchup, samt et par tvilsomme typer i sentrum som neppe hadde vasket seg på denne siden av sommeren. Lasaronpoeng 3.

Jeg hadde booket bord på en restaurant som lå en halvtimes spasertur ut av sentrum, så vi stabbet oss av gårde på sko som var mer ment som pene å se på , enn praktiske å gå med. Veldig engelsk restaurant med tunge mørkebrune møbler, mørkegrønne tapeter og en ordentlig liten jålebukk av en hovmester med veldig mange og skjeve tenner. Men han var litt små-morsom og var veldig opptatt av at vi skulle ha det bra. Kona glefset i seg seabass med noe udefinert tilbehør, jeg spiste noe som hadde tilhørt en okse. Etter middagen satte vi oss ut i hagen og brukte god tid på en kopp cappuccino, mens en kåt katt gikk rundt å gned seg inntil bena våre mens den lagde ekle klagende lyder. Middagen på Oxo's- terningkast 5,21, litt trekk for plagsomt kåt katt ellers veldig bra! Jeg skriver det med god tid fordi vi hadde selvsagt bommet litt på det med park & ride denne gangen. Bussene hadde sluttet å gå da vi skulle tilbake til bilen, så vi tok en taxi opp til parkeringsplassen og ble møtt av en stor jernport med hengelåser. I svarte natten stod det en enslig bil parkert midt på den enorme parkeringsplassen, godt bak lås og slå. Det vi ikke hadde sett på skiltene da vi kjørte inn var at parkeringsplassen stengte 20:30 og at det ikke var lov til å la bilen stå over natten... Men vi fant et telefonnummer vi kunne ringe og fikk snakket med "Joe". Han sa at han skulle sende en mann bortover, men at det kostet 50 pund å få ut bilen. Greit nok, vi klatret over gjerde og satt oss i bilen og ventet i litt over en time før det dukket opp en vekter med nøkler og betalingsterminal. Vi spurte om dette skjedde ofte, men det gjorde det ikke. Kanskje 1 bil annenhver måned. Tullinger på tur der altså!. York-terningkast 5,39.

Kona var uansett veldig fornøyd med dagen og jeg er veldig fornøyd med kona, selv om hun nå er eldgammel.

I dag tidlig kjørte vi til Oxford, mer om det senere.