Southwold og Ipswich

Andrew, han som driver overnattingsstedet vi ligger på sammen med Jill, lurte på om vi hadde vært i Norwich i går, da vi kom ned til frokost. Vi sa vi hadde sett på Pride-paraden, tatt masse bilder og hatt det veldig artig. Han ble umiddelbart blek i ansiktet og gikk raskt av gårde for å hente en kanne te som vi ikke hadde bedt om. Andrew er høy, slank, har tynne fingre og har et underlig tonefall, så jeg er helt overbevist om at han gikk i toget i går. Etter å ha tenkt meg om er det bare en i toget som kunne ha vært Andrew:

Kan dette være Andrew?

Denne figuren ble intervjuet av Pride-TV i går og jeg er overbevist om at det er Andrew vi ser her i sin nye latexdrakt.

Det har dukket opp et engelsk par til i huset, han med grå hentesveis og hun med grå parykk, som bare sitter musestille og spiser maten sin med raske kjevebevegelser som to små ekorn. Et skikkelig fargerikt innslag ved frokostbordet der altså. Andrew kom tilbake uten den annonserte kannen med te, men med et godt forslag til dagstur. Han mente vi burde sjekke ut Southwold som ligger 3,5 mil sør fra Great Yarmouth. Jeg bommet på kartet da jeg kastet dartpilen i dag, så da ble det til at vi fulgte rådet til Andrew og satte kursen rett sørover mot Southwold. Stedet ligger langs kysten og er en liten perle av et sted med lange sandstrender, iskaldt badevann og masse turister. Det er tett i tett med badehus langs stranden i sterke farger med morsomme navn, plass til kompakte møbler og oppbevaring av badetøy som det aldri vil bli brukt for. Vi ruslet rundt i 3 timer, spiste en rennende klissete passe god is og satte oss i bilen igjen for å kjøre til Ipswich. Southwold, terningkast 5,33, hit kommer vi tilbake en eller annen gang i fremtiden.

Litt usikker på hvorfor vi dro til Ipswich, men det er noe med de engelske byene som har kjente fotballag og gamle helter som Mick Mills, Terry Butcher og Paul Mariner. Vi parkerte på Spiral Car Park og gikk gjennom det vi trodde var sentrum og ned til havnen. Jeg forsøker alltid å dra kona ned til havnene der sånt finnes og lykkes i 10 av 10 tilfeller, også denne gangen ( jeg har en saltvannsdiagnose som bare kan kureres ved å kikke på båter). Havnen i Ipswich er en blanding av falleferdige store bygninger og hypermoderne sjakkmønstrede glassmonstre av noen hus. Selve havneanlegget er stort og fint med masse gjesteplasser. Det er nok gode planer for å utvikle havneområdet, for det har utvilsomt potensiale, men i dag holder det ikke mål. Vi hadde et sterkt ønske om å finne et sted å spise i havnen, men på det eneste stedet som så fristende ut og som det ikke stinket frityr av, var det et band som spilte (øvde?) øredøvende høy drittmusikk. Vi var litt overrasket over at det satt et eldre par like ved høyttalerne og smilte, men det var før vi så at høreapparatene lå på bordet foran dem. Vi snudde på hælen og satte kursen mot bilen igjen, men gikk en litt annen vei tilbake. Da dumpet vi tilfeldigvis inn i det som er sentrum i byen med en lang og hyggelig gågate. Men siden det er søndag var det øredøvende stille og ikke en restaurant var åpen. Akkurat som å spasere gjennom Haugesund sentrum en søndag i juli. Ipswich-been there, done that-terningkast 2,28. Hit kommer vi ikke tilbake en gang i fremtiden.

Vi kjørte tilbake mot Great Yarmouth og satte GPS'en på thaimat og ble guidet til Bungay (ikke tull, byen heter det!) og en thairestaurant som heter Bahn Thai. Vi spiste alt for mye av mye rart (larver, eselører, rotter og mus fritert i kokosmelk og curry) betalte, smilte og kjørte hjem. Bahn Thai i Bungay terningkast 4,69 (mulig karakteren senkes når magen har skjønt hva den skal jobbe med i natt)

Vi har nå surret rundt i Norfolk og Suffolk i 5 dager og det er på tide å skifte kulisser, neste stopp er Eastbourne i sør som ligger i nærheten av Brighton. Fortsettelse følger...

Sørover til Eastbourne

Pride i Norwich