Vakre Siena, passe vakre Montepulciano og ikke fullt så vakre Perugia

Egentlig skulle vi bli et par dager til i Misano, ta en dagsutflukt til Siena, kjøre litt mer rundt i området, men etter at jeg sovnet på onsdag kveld, kuppet kona hele opplegget og booket oss inn på et hotell i Siena og dagen etter på et flott hotell med fantastisk utsikt over Perugia (trodde hun).

Så rett etter frokost på torsdag morgen, vel ”morgen” er vel å ta i litt, sjeldent at vi er i frokostsalen før klokken 9:15, men kom til saken da mann! Jada!, det jeg skulle si var at etter frokost satte vi oss i ”bilen” og satte kursen mot Siena som ligger i hjertet av Toscana. Ble først litt skeptisk da jeg så hotellet, for det lå så å si midt i en rundkjøring, men det var lydisolerte vinduer og hyggelig betjening. Etter at vi hadde sjekket inn, tok vi på oss gode sko og trasket de 25 minuttene inn til sentrum, med biler og scootere susende kloss inntil oss. Italienerne tenker overhodet ikke på at folk skal gå noe sted eller sykle for den saks skyld. Her er alt tilrettelagt for at en liten hissig mann eller dame skal kunne kjøre fort og uvettig med sin lille Fiat eller Alfa Romeo på mørklagte veier. Siena ligger på toppen av en åskam og det er ganske bratt opp til byen. Ganske snedig at det da er bygget rulletrapper hele veien opp til toppen. Sentrum av Siena er ført opp på UNESCO sin verdensarv liste og er utrolig godt bevart. Selvfølgelig drives det butikker og restauranter over alt, men det er gjort få inngrep i bygninger og uterom. Nesten magisk å bevege seg rundt i byen sent på kvelden i den trolske belysningen Vi ble ikke ferdig med Siena, så den settes opp på listen over ”steder som du må se mer enn en gang”. Fra før står både Venezia, Burano, Lofoten og Lillestrøm på listen. Vi spiste forresten en ganske sen middag på en restaurant som ligger på Piazza del Campo, det ble noe pastagreier som ble servert i en tallerken som lignet på en hatt for et veldig lite hode. Passet egentlig greit for det kjennes ikke helt bra ut å bli for mett klokken ti om kvelden. Siena terningkast 5,93, pasta servert i en liten hatt 3,01.

Dagen etter kjørte vi ut av rundkjøringen og fortsatte til Montepulciano. Stedet ligger også på en liten åskam, men her var det mulig å finne en parkeringsplass bare noen hundre meter fra sentrum. I Montepulciano er det vin som er hovednæring i tillegg til turisme. Her har en haug med forskjellige vingårder utsalg og det er prøvesmaking og salg i butikkene. De serverer villig vareprøver, så hvis du er litt frempå er det lett å gå på en smell. Det var selvsagt ikke vi, eller jeg da, jeg kjører jo bil hele tiden, men kona smakte villig vekk på både røde og hvite viner. Den ene rødvinen jeg smakte på var nesten like god som Noras solbærsaft, terningkast 3,96. Lett beruset (kona) kjørte vi videre sydover mot Peruglia. Her hadde kona funnet et hotell langt oppe i åsen med utsikt fra egen balkong i oppgradert suite. Vi sjekket inn og fikk rom i etasje -1. Allerede her begynte vi å lure litt, skulle vi bo i kjelleren? Rommet var fint det, men utsikten var totalt fraværende. Mens jeg lå på senga for å se Italia vinne 1-0 over Sverige, gikk kona opp for å spørre om rommet vi hadde oppgradert til et rom med ”fantastic view”, virkelig var det rommet vi skulle ha. Hun ble vist inn på et annet rom for å høre om vi heller ville ha det, men også her var utsikten rett inn i skauen.

”Do you want this room instead?, spurte hotellberta.

”Well, its the same view, not fantastic but straight in the bush!, sa kona.

”Bush”??? sa hotellberta og ble dødelig fornærmet.

Resepsjonsberta trampet tilbake til disken sin, vi ble boende på samme rom, sittende å se inn i skauen rett foran balkongen. Vi får se om vi i det hele tatt slipper inn i frokostsalen i morgen…

Perugia var helt ok, men vi har blitt så bortskjemt av alle inntrykkene at stedet glir sakte forbi uten flere kommentarer.