Bologna, Burano og Murano

Fortsatt ustabilt vær, men med frykt for mulig brakkesjuke, satt vi oss i "bilen" og kjørte Autostradaen til Bologna. Begynner å like opplegget med billett når du kjører inn på Autostradaen og betaling når du kjører ut. Betaling etter bruk er rettferdig og faktisk valgfritt, selv om turen til Bologna hadde tatt over dobbelt så lang tid hvis jeg hadde satt GPS'en til å unngå motorveier. Hvorfor Bologna? Fortsatt kona som ser på bilder på sin lille juppenalle (Iphone) og sier: "Se her'a! Det ser kult ut!". Jeg pleier å jatte med uten å egentlig følge med på hva jeg er enig i. Denne gangen ble prisen for å ikke følge med 30 mil bak rattet.

Bologna er en by med drøyt 350 000 innbyggere, hvor mange av dem er studenter og fotballfans. Byen er full av søppel og tagging. Hva f... er poenget med tagging? Hvorfor må noen markere veggen med en latterlig krøll på samme måte som en hund pisser på et gatehjørne for å markere revir? Jeg har aldri skjønt poenget med tagging og ser bare at det medfører masse kostnader for de som eier bygningene og at det er meningsløst stygt. I Bologna har eierne utsatt kostnadene. Den gamle delen av Bologna er sjarmerende og forsåvidt verdt turen hvis det er snakk om 5 minutter med en trikk eller buss eller noe sånt, men 30 mil...neeeei. (jeg drar på det litt for at kona ikke skal bli grinete). Blir litt gjentagelse av mye av det andre vi har sett i Italia: Gamle bygninger i stein, tårn, kirker og trange gater. Trenger ikke å dra så langt for å finne det (er noe greier rett borti gata her). Terningkast 2.

Onsdag "toppa vi heile driten" med en tur til Burano som ligger helt nord i den venetianske lagunen. Det ble nok en ganske lang kjøretur etter frokost og nok en gang bommet den udugelige sjåføren (meg) på "Porto turistico" og vannbussene inn til Venezia. Vi kjørte til det samme trange parkeringshuset som sist (San Marco-rett ved siden av busstasjonen i Venezia) og fikk anvist plass i 2. etasje i det trange parkeringshuset. Vi kjøpte 24 timers billetter på kanalbåtene (20 euro pr. hode) og tok linje 3 til Faro på Murano og linje 12 videre til Burano. Turen tok ca 50 minutter inklusiv mellomlandingen på Murano. Ryktene (Google) fortalte oss at Burano var det stedet vi burde bruke mest tid på, fordi Murano er mer rettet mot salg av glass til turister. Google hadde rett: Burano er en regnbue av farger og ser mer ut som kulisser til en klissete romantisk film enn en levende by. Og det er nettopp grunnen til alle de sterke fargene: På 50 tallet ble det spilt inn mange filmer på Burano hvor bygningene og gondolene ble malt i sterke farger, noe som de har fortsatt med siden. I dag er det ikke lov å endre farge uten godkjenning av ”colore carbinieri” eller noe sånt. Burano har også som Pisa sitt skjeve tårn, noe man finner mange steder i Italia. Tårnet i Pisa er 56 meter høyt, men har bare et fundament som stikker 3 meter under bakken (1/3 av bygningskroppen skal under bakken for å oppnå stabilitet forutsatt at grunnforholdene er stabile) om det er samme problem på Burano vites ikke. Utrolig mange asiatiske turister på øya, faktisk så mange at jeg måtte sjekke på Iphonen om Europa var i ferd med å bli invadert av Kina eller Japan. Det var ikke tilfelle.

Vi surret rundt i kulissene et par timer før vi igjen satte oss på vannbussen til Murano. ”Vannbuss”(Vaporetti) er et helt riktig navn på disse båtene og det er konverterte bussjåfører som kjører. Her er det samme kultur på vannet som det er på veien. Fartsbegrensningene på vannet er oppgitt i kilometer i timen! Hvilke andre steder i verden opereres det med km/t på sjøen? Fart på sjøen oppgis i knop og avstand i nautiske mil. Hvis noen snakker om ”sjømil” eller bruker betegnelsen ”draft” på sjøkart, kan du nesten garantere at de har gått på samme skole som disse udugelige skogsmatrosene som ratter rundt øyene og dunker i bryggene med overfylte båter. Vi ankom Murano med et smell og vandret innover øya. Google hadde rett denne gangen også: Her blåses både glass og priser i været, med tung satsing på turisme. Jeg kan ikke en drit om glass, men det er allikevel lett å se at det er håndverk av ypperste klasse. Kona ble veldig interessert i en bitteliten glassklovn til 450 euro, men da hun endelig hadde bestemt seg for å gå tilbake for å kjøpe den, var butikken stengt. Oj oj oj, så trist det var! (ikke i det hele tatt). Vi ble nok en gang utsatt for en regnbyge i det vi ruslet ned til brygga for å ta vannbussen tilbake til Venezia, men den var over i det vi smalt i brygga rett ved togstasjonen. Vi spiste en pizza på en restaurant i gågata og beundret en afrikansk veskeselger og en rumener som solgte noen plastballer som ble helt flate når de ble kastet i bakken, men trakk seg sammen til en ball igjen etter noen sekunder. Veskeselgeren som solgte dårlig piratvarer solgte en veske til 50 euro, rumeneren solgte 2 plastballer til 2 euro stykket. Afrika-Romania 1-0.

Burano får lett terningkast 6, Murano er definitivt verdt turen og får terningkast 4,89. Feriens beste utflukt så langt!

Ny overdose av kanaler følger: