Siste kapittel må skrives!

Det ble "noe sånt", det vil si vi dro ikke til Steinkjer, men til Trondheim. Det fristet litt mer med "byliv" slik at jakten på Guinness kunne fortsette... Merkelig at ikke nordlendingene har skjønt at Guinness er numero ono når det gjelder øl.

Etter å ha sjekket inn på Scandic Bakklandet ble det en tur til fots rundt for å ta noen bilder og handle inn barnehagesekk til Alexander, som vi skulle være med å hente i barnehagen dagen etter. Måtte innom Eplehuset for å sjekke om de hadde fått inn iWatch, men det er omtrent som Tesla X-modell og Jesus: Mye prat og lite action.
Det ble en tur på "Graffi" for å spise litt sen middag. "Graffi" er etter sigende et gammelt trøndersk uttrykk som betyr"å ha greie på", noe trøndere på generelt grunnlag ikke har... Jaja, de har vel fått ett eller annet fotballag til å score noen mål, men utover det er det tynt. Maten er i kategorien "grisemat" dvs. burger, grillmat og masse sauser, men det var ingen overraskelse, vi kom for å spise "Graffi grillfest original", etter anbefaling fra Linda. Terningkast 4. Rullekebaben (som er i samme kategori) på Campino i Moss smaker bedre, terningkast 5 (løp & kjøp).

Ubehagelig mette flyttet vi oss over til "Bare blåbær bar" og satt oss ute i den varme sommernatten og fikk endelig en extra cold Guinness. Herlig! Trønderne har skjønt noe.

Ved siden av oss satt det en gjeng med innfødte ungdommer og fyllepratet høyt. Det vil si det var bare en av de innfødte som snakket uavbrutt i rasende fart på trøndersk, mens de andre 5-6 bare fikk gryntet: Sjølsagt, bætterdø, lænt og andre mystiske trønderord. Masse folk som vimset rundt på Solsiden til langt på natt, selv om det var midt i uken. Kanskje de også hadde ferie?

Dagen etter, tror vi snakker om torsdag, sjekket vi ut og satte kursen mot Buvika for å være med på å hente Alexander i barnehagen. Han var selvsagt helt sjef i barnehagen og ble lett motvillig med oss. Men etter å ha hoppet litt i søledammer på veien hjem var alt bra.

Etter et par timer satte vi kursen mot Røros for å kikke litt og ta noen bilder. Det så selvsagt helt likt ut som sist jeg var der, men det er kanskje ikke så rart når alle byggene i sentrum er vernet og er en del av "verdensarven". "Been there, done that". Det blir mye matprat her, men jeg må få skryte litt av maten vi fikk i Røros. Vi dumpet borti en ekstremt snakkesalig dame som opprinnelig var fra Østerrike og hun kunne anbefale Kaffestuggu på en dialekt jeg aldri har hørt før. Kaffestuggu høres kanskje ikke så spennende ut, men jeg tipper at de ikke har fått lov til å endre på smijernsporten hvor navnet var endel av utformingen. Men de kunne virkelig lage mat. Knakende god plankebiff og bakt laks, terningkast 5. Det eneste som var litt rart var at middagsserveringen startet så sent som klokken 18. Trodde de fleste gikk å la seg etter barne-tv på Røros. Etter 3-4 timer satte vi kursen for hytta i Rendalen. Der var moder'n og fader'n.

Fredag skulle vi hjem, men vi rakk en felles utflukt til Fiskevollen, som er Norges største innenlandsfiskevær. Det fiskes opp 15 tonn sik (uten turban) i året som brukes til rakfisk (fysj for noe drit). Kjempefint område med millioner av mygg. Etter plenty myggstikk gikk turen tilbake til hytta med direkte avreise hjem.

Det blir ikke siste turen til Lofoten!

Siste kapittel må skrives!

Påske i Edinburgh

Kystbuskveien og frosketyggere