Orkla til Molde

Vi kjørte fra Orkla camping (terningkast 4) etter frokost. Han med de nye tennene og bleket hår vinket farvel, vi (jeg)tømte dassen og kjørte av gårde. Kona blir ikke med hvis ikke jeg er dasstømmer, så den kampen var tapt før turen startet. Veien mot Kristiansund går litt opp og ned berg og daler og det var lett å se at bilen likte det dårlig. Hadde et svakt håp om at vi skulle komme oss til HPC-laderen (High Power Charger) i Kristiansund, som bare var 16,5 mil unna inklusive en fergetur, men den gang ei. Allerede da vi nærmet oss Aure skjønte jeg at det ikke holdt. Her stod det 2 stk 22 kW ladere ved kommunehuset sammen med 2-3 ansatte som stod og røyket med begge hendene for å få arbeidsdagen til å gå over. Utrolig nysgjerrige figurer som nesten røyket opp filteret for å finne ut hvem vi var. «Aure kommune ønsker å fremme bruken av elbiler bla bla bla» står det på hjemmesiden til kommunen. Det gjør de ved å sette opp Norges tregeste ladere på den trangeste parkeringsplassen de har. Slagordet til den kommunale satsningen er «I Aure er vi ikke snau’ere». Det er veldig merkbart at vi nærmer oss landsdelen hvor alle svømmer innover og bare løfter en finger når det gagner dem selv. Bilen sa at den gjerne kunne stå der i drøyt 2 timer, men etter litt hoderegning og studier av topologi og avstand, holdt det med 1 time. Hvem ønsker å være i Aure i 2 timer? Med 1 time lading kom vi akkurat inn til HPC-laderen i Kristiansund med 4 % batterikapasitet igjen. Der stod det selvsagt en gjøk med en Mercedes EQC 400 som aldri hadde ladet før, og som var helt vill i blikket. Kona hans stod med armene i kors og slapp å si noe som helst, det var enkelt å skjønne hva hun mente om nyanskaffelsen og alle pengene de skulle spare ved å kjøre elektrisk. Det ble noen minutter med voksenopplæring av gubben og et reddet ekteskap i tolvte time. Hun så så sur ut at jeg antagelig gjorde han en bjørnetjeneste.

Vi kjørte videre til Molde og Kviltorp camping (terningkast 6). Dette er en NAF-campingplass hvor prisen er satt opp 20 % slik at du som er NAF-medlem kan få 20 % rabatt. Lett å skjønne hvor man er. Vi fikk en flott plass 3 meter fra vannet, men plassen hadde en pris: Adolf Smutzmann fra Tyskland var en ganske intens og slitsom nabo. Han hadde kjørt fra Berlin i 20 mils økter, han fortalte at kona hans hadde sagt «nicht über 20 miles» og snudd i Trondheim. Vi spurte hvorfor han snudde der og ikke reiste til Lofoten, men kona hadde satt ned foten, lofoten. Det ble for langt mente hun. Han kjørte rundt i en bobil med en liten elektrisk bil på en tilhenger.

Da vi akkurat skulle spise middag ropte tyskeren: «Allo’ ALLO’ ALLOOOO’ , kanst du help me?» En absurd blanding av engelsk og tysk, men skjønte at mannen trengte hjelp. Han stod med en stor TV i hendene, med et brukket tv-feste, men med for korte kabler til at han kunne sette den ned på gulvet. Helga Smutzmann satt som en saltstøtte inne i bilen, men hadde tydeligvis ikke krefter eller lyst til å hjelpe Adolf. Jeg hjalp gubben og fikk koblet fra TV slik at han kunne sette den fra seg. Han holdt på i flere timer med TV-festet og plagde livet av vaktmesteren på campingplassen. Han løp frem og tilbake og lånte verktøy og prøvde masse forskjellige skruer og muttere.

Vi kjørte til Kristiansund, ladet bilen sammen med en bergenser som trøblet litt med lade-appen, og fortsatte ut på Averøy for å gå en rundtur innom Stavenes fyr som ligger nordøst på Averøy. Kjempefin tur selv om kona datt ned i myra til livet og jeg snublet på en knaus så blodet sprutet. UT er en fin app som er levert av DNT, men kanskje ikke helt oppdatert. Vi tråkket gjennom hagen til ei dame som kunne opplyse om at det hadde vært en sti langs vannet, men den var borte for noen år siden. Trodde hun skulle kreve oss for bompenger, men tror kanskje hun var innflytter.

Etter turen, en banan og en kanelsnurr på Stavenes fyr, kjørte vi Atlanterhavsveien og videre ut til Bud. Bud er et lite fiskevær på innsiden av værharde Hustadvika. I dag var det ikke mye værhardt, men strålende sol og veldig vakkert. Artig innslag av en litt over middels ivrig kar som hadde truffet en asiatisk dame i tenårene som han lekte med, oppe på Ergan Kystfort.

Naboen vår var nok ikke gamle karen når hans landsmenn herjet og bygde fortet på Bud, men sent på kvelden banket han på hos oss og holdt et middels langt foredrag om aluminiumsskruer og stålskruer, takket hertzlich für de hilfe og forsvant inn i bilen sin igjen. En snodig figur som stod og gestikulerte med en øks i hånden når han snakket. Han skulle bli i Molde til mandag, så da pakket vi stille sammen sakene våre lørdag morgen og reiste sørøst over mot sivilisasjonen. Dårlig værmelding på lørdag og slitsom tysker gjorde valget lettere selv om Molde og Kviltorp camping var et trivelig bekjentskap. Vi kommer tilbake når Tyskland er rød sone og tyskere nektes innreise til fedrelandet.

Elverum og Løvøya i Horten

Trøndersodd og karsk