Takk til Vegard Ulvang

Det er vel neppe noens drøm å ha en finnmarking som åler seg rundt hele kroppen, men i dag var det helt fantastisk og nødvendig med i hvert fall ullgenseren til Vegard Ulvang. Island er som Stavanger med stadige regnbyger og mye vind og i dag var det kaldt som pokker i tillegg. Planen i dag var å kjøre til Blue Lagoon som ligger noen mil i retning mot Keflavik for å ta noen bilder. Bade var vel det siste vi tenkte på i det vi gikk ut av døren i dag.

Bilistene på Island er ganske tamme og kjører ganske sakte, eller rettere sagt jævlig sakte. Vet ikke om bøtene er store eller om alle bare har så utrolig god tid (egentlig litt rart med tanke på at øya kan eksplodere når som helst), men vi var på ferie og hadde selvsagt dårlig tid. Her gjaldt det å raske over mest mulig på kortest mulig tid. Det er 90 kilometer i timen utenfor byene uansett om det er 2 filer med midtrabatt eller om det er en smal svingete vei. Virker uvanlig tåpelig, så vi valgte å følge et eget opplegg med 120 på motorveien og 119 på de svingete veiene. Noen hundre meter før vi kom til den blå lagunen kjørte vi inn i en svovelsky som var så intens at det rett og slett var vanskelig å puste uten å brekke seg. Kunne noen virkelig bade i den stanken? Det viste seg at luften var langt bedre da vi kom til kulpen som alle satt og delte sine infeksjoner, kroppsvæsker og avfallsstoffer i.

Det kom busslast på busslast med kinesere, russere og amerikanere uten at vi så noen slåsskamper noe sted.

Etter en gåtur i regnværet satte vi oss i bilen og siktet mot Skogafoss. Her er det en foss som stuper 60 meter rett ned (hvor ellers?) og er 25 meter bred. Det som er spesielt er at man kan gå nesten helt inntil bunnen av fossen, noe vi selvsagt gjorde og ble enda våtere. I tillegg klarte selvsagt en islandsk måke, skarv eller dompap eller hva det var, å drite i hue på meg, så det var en deilig utflukt. På vei tilbake til Reykjavik trodde vi at vi kjørte forbi et tivoli og kastet bilen rundt og fant frem småpenger for å spille på automatene, men det viste seg at det var en kirkegård hvor alle gravstenene og korsene hadde blitt pyntet med glorete lys. Her kommer en beskjed til mine barn: Ikke pynt gravstedet mitt med tivolibelysning, dere skal se triste ut og savne faren deres på et sånt sted, ikke tulle det til med plastikklamper i glorete farger.

Det var faktisk alt vi rakk før det ble bekmørkt i dag. Det som er sikkert er at snaut 3 dager er alt for lite hvis man skal få med seg alle severdighetene, for det er faktisk mye å se på Island. Vi hadde med oss 2 kofferter med byttegjenstander, men det viser seg at de faktisk bruker betalingskort over alt. Vi har enda ikke sett hvordan den fysiske devaluerte valutaen ser ut, men med en kurs hvor 1 norsk krone tilsvarer 12,28 islandske kroner, blir det sikkert en bunke sedler for å kjøpe seg en cola.

Hvis ikke øya eksploderer i løpet av et par år kommer vi tilbake når temperaturen er litt mer hyggelig. Så en liten hilsen til Asta til slutt:

Takk fyrir allar ábendingar um ferðina, en súpuna á Gullfoss bragðaðist eins dishwater með rusk :-)