Island - helvetes forgård

Det lukter svovel og det ryker fra undergrunnen, flere vulkaner på øya er på overtid og bare venter på å eksplodere for å sende sin magma nedover fjellsiden som lava. Nærmere helvete er det ikke mulig å komme uten å være der. Men hvem har sagt at det er så mye bedre i himmelen? For meg høres det ganske kjedelig og alt for harmonisk ut å sitte og se hverandre i øynene og høre på klassisk musikk mens engelen Gabriel spiller på sin harpe. Nei, gi meg svoveldamp, eksplosjoner, svartedaudir og en haug med firehjulstrekkere med eksosen opp av en snorkel!

Men det er en ting som lager riper i helvetes forgård: Hva er det islandske språket for noe dyslektisk røre? For et sammensurium av røverspråk, norsk, norrønt og gud vet hva. De greiene der kan dere slutte med, det er verken vakkert eller særlig sjarmerende. Skjønner godt at alle snakker engelsk i Reykjavik, for det gjør de faktisk.

Vi kom hit i går kveld etter at Norwegian hadde brukt en time på å få skiftet ut FM-radioen sin med DAB i Boeing 737-800 maskinen som skulle fly oss til Keflavik. Kapteinen snakket så ufattelig søvnig og grøtete at det var i alle fall det jeg trodde han sa. Turen som skulle ta 2 timer og 50 minutter tok 4 timer. Etter at radioen var byttet måtte sjauerne inn i bagasjerommet på flyet for å finne igjen to kofferter som var sjekket inn uten at de som eide dem hadde sjekket seg selv inn. Utrolig irriterende, men håper de hadde en god grunn (hjerteinfarkt eller en eller annen som har daua i familien er innafor, alt annet er talentløst).

Vi landet på Keflavik i lett regnvær og 8 varmegrader, 6 flere enn i Lillestrøm. Flybussen sto rett utenfor og brukte 50 minutter på turen inn til Reykjavik. Vi (kona) booket egentlig hotell, men ombestemte oss (kona) og booket inn på et leilighetskompleks. Veldig bra opplegg med strøken leilighet. Deilig å kunne lage sin egen frokost og spise den på rommet. Etter frokost tok vi bena fatt (hvordan gjør man egentlig det?) og tok turen ned til AVIS bilutleie i Reykjavik. En rask spasertur på 53 minutter er selvsagt ingen utfordring for sprek ungdom. Sist vi leide bil av AVIS bestilte vi en ”premiumbil med automatgir” og tapte i lotteriet og fikk en fransk frosk av en Citroën C5, denne gangen hadde jeg bestilt en stor 4-hjulstrekker med automatgir og fikk en riskoker av en Hyundai Santa Fe. Den var langt bedre enn fryktet, så jeg må kanskje slutte å være så fordomsfull mot drittbiler. Santa Fe er en ok drittbil, terningkast 4.

Min gode kollega Asta som kom som flyktning til Norge fra Island for 60 år siden hadde gitt oss mange gode råd om severdigheter og spisesteder, så de fulgte vi ganske nøye i dag. Vi kjørte mot Gullfoss, men stoppet da svovellukten rev mer enn vanlig i nesen og snublet opp i noe geysir-greier. Her var det mange kinesere, mye varmtvann og varm damp. Ganske fascinerende opplegg med en geysir som spruter varmtvann og damp til himmels hvert 8-10 minutt. Hvis ikke alt er fake må jeg si at naturen har lagd en turistattraksjon med riktig frekvens for at alle skal få tatt sine bilder og selfier. Vi kjørte videre mot Gullfoss som egentlig ikke er så imponerende for en norsk nordmann fra Norge, men det virket som om alle kineserne var fornøyd. Vi gjorde som Asta sa og skvalpet i oss en bolle med kjøttsuppe og et tørt rundstykke til lunsj (terningkast 2 - du har ikke greie på supper Asta!). Island ligger på samme breddegrad som Steinkjer, men sola er bare oppe drøyt 5 timer på denne tiden av året, så det var mørkt som i helvete da vi kjørte tilbake til Reykjavik. Vi parkerte den Sørkoreanske riskokeren og ruslet ned til sentrum for å kikke på livet. Reykjavik er faktisk en ganske koselig by med mange fine bygninger og gater. Det var pyntet med masse julepynt og lys over alt og Spikersuppa i Oslo var selvsagt kopiert med en liten skøytebane og amerikansk drittmusikk på skurrete høyttalere.

Det er vel et tidsspørsmål før hele øya blåses til himmels av all faenskapet som syder og koker under overflaten, men inntil det skjer kan de glede seg over geotermiske kraftverk og vannkraft som sørger for rimelig elektrisitet og fjernvarme over alt.

Etter å ha tråkket rundt et par timer tok vi opp notatene fra Asta igjen og siktet oss inn på Grillmarkaðinn (det er ikke en flekk på skjermen din over o'en, det er en av de fjollete bokstavene de bruker). Det var et meget godt tips, for maten var rett og slett fantastisk. Terningkast 6,1 for biff i særklasse.

Ny dag i morgen, vi gleder oss til flere inntrykk og mer svovellukt.

Island - helvetes forgård

Takk til Vegard Ulvang

Bodensee, Erding og hemmat