Ich bin ein lofotianer

Noen ganger er det bare sånn: Man føler at noe treffer 100 %. Blandingen av krystallklart grønt saltvann, høye fjell og hyggelige folk gjør noe med deg. Her er det kontrastfull natur og skiftende vær rundt hver sving, du sitter nesten og lurer på om det er kulisser eller ekte vare. Jeg digger Lofoten! Det er lett å tenke at her vil jeg bygge og her vil jeg bo. Vi har allerede funnet et hus på Flakstad, rett bort i gata her, med 10 mål tomt, strandlinje og garasje til 850 000.-.  Så neste uke skriver vi kontrakt, kansellerer kjøpet av den nye leiligheten på Lillestrøm, pakker ned globusen min og den stygge 50’ talls Tivolilampa til kona og flytter nordover. 

Men det er ikke sånn vet du..., det blir bare prat, selv om det er en fristende tanke. Dette er som en sommerforelskelse hvor realitetene slår deg i bakhodet når temperaturen synker til minus 20 grader og den kalde vinden og snøføyka fra nord-vest kryper ned i nakken. Du vil også kjenne sinne koke når du ligger bak en bobil samme pokker hvor du skal, eller møter et ny-tømt bobiltoalett på gårdsplassen en gang i uken. Du blir også lei av køen på NAV, svart hav, strømbrudd, Nordlendinger, fisk og ikke minst all den jævla skravlingen over alt.  Jeg tenker også at det er en grunn til at det var sånne annonser i Aftenposten under ”ledige hybler/rom i Oslo for noen år siden:

”Hybel ledig på Sagene. Ikke Nordlendinger”

Det MÅ ha vært en grunn til det!?

Men det er artig å leke med tanken på å flytte nordover…

 

I dag våknet vi til 22 grader og litt disig vær.  Gårsdagens fysiske utskeielse satt litt i nederste del av ryggen, litt i lårene og ikke minst under føttene. Det blir lenge til jeg tar en fjelltur hvor man må klatre opp 20 meter lange stiger for å komme på toppen av et fjell, klamre seg fast i tau og kjettinger for å unngå å falle ned i steinura laaangt der nede. Fy faen så meningsløst når det finnes internett,  tv og gode filmer på Netflix.

 

Planen i dag var å reise til Leknes for å kjøpe en ekstern harddisk for å lempe over alle bildene jeg har tatt i løpet av turen, Mac’en driver nemlig og maser som en liten unge om at disken snart er full. Vi måtte jo også kjøpe oss havfiskestenger og sluker som er større enn den største fisken jeg noen gang har fått. Tror det blir høy kilopris på fisken vi drar opp av havet på fredag, hvis vi i det hele tatt får noe. Dama som leier ut ror-rekkehuset sier at "dokker får fesk", så vi får se om hun får rett. Etter at tusenlappene hadde løpt ut av lommeboka, satte vi kursen mot Henningsvær. På vei dit måtte vi innom Borg kirke for å plukke en geocach og havnet midt i en vikingfestival. Vikinger, sverd og gamle planker er kjedelig, så vi reiste videre.  Henningsvær er litt av en perle, men også litt av en turistfelle.  I løpet av besøket endte vi opp med en japansk bøtte med lokk som kunne brukes til ”alt” (bare tøys) og et fotografi fra et galleri til 3500.-.  I dag hadde det nok lønt seg stort å holdt seg hjemme, men pytt pytt, vi er på ferie. Vi spiste middag på ”Fiskekrogen” og var de eneste som satt utendørs og spiste i regnet som akkurat hadde begynt.  Kona spiste en fiskesuppe som ble tynnere og tynnere etter hvert som tiden gikk, rare greier.

Det ble etter hvert skikkelig møkkavær, så vi satt oss i bilen og kjørte hjem til ror-rekkehuset.  I morgen er det en ny dag :-)

Langs veien...

Borg kirke

Noe langt av planker fra vikingtiden

Langs veien...

Her var det ikke mye liv

Gammel fergekai

"No name" heter denne installasjonen, på folkemunne kalt "dusjkabinettet"

En hilsen til Blomster-Finn

Hovedgata i Henningsvær

Innseilingen til havna i Henningsvær

Tiggere her også

Artig leketøy

Henningsvær

Henningsvær

Store barn, små gleder

Hun som ville ha japansk bøtte med lokk

Previous
Previous

Himmel & Havn i Ballestad

Next
Next

Frelse på Sakrisøy