Frelse på Sakrisøy

I går var det ut på tur igjen. Jeg tror våre rorbu-naboer, noen Tsjekkere, synes at vi er noen ordentlige raringer: Vi drar avgårde etter frokost og lister oss hjem langt etter midnatt. Tsjekkerne sitter hele dagen i båten sin og bærer kasse på kasse med sei opp på brygga. Turen i går var som en orgie i opplevelser, vi hadde som mål å kjøre helt ut på tuppen av Lofoten til stedet med det fantasiløse navnet Å. Hvor faen kom det fra?

Jeg tror det var formannen i navnekomiteen, Annalius Benoninsen, som startet på Åfotfjøla eller Årkansas eller noe sånt, så fikk hun plutselig hjerteinfarkt og stupte over kjøkkenbordet etter bare å ha rukket å skrive Å.

Uansett, vi droppet nedom Nusfjord som er en perle i havgapet. Det morsomme her er at de på veien ned til havna har satt opp en billettbu, puttet inn en kvisete skoleelev og satt opp et skilt med ”Inngang 50.-”. Du må altså betale femti kroner for å gå ned på brygga. Men tilbudet på brygga var strålende, her kunne du kjøpe en gammel solskinnsbolle for 55.- og høre måkene skrike høyere enn noe annet sted vi har vært. Det luktet Sunnmøre lange veier. Vi kjørte ut forbi Hamnøy og over til Sakrisøy og stoppet foran Anitas Feskebutikk og ruslet inn. Vi trodde vi kunne få litt mat der, men hun solgte for det meste tørrfisk. Vi har ikke hund, så vi gikk over veien, opp en bakke, mellom noen hjeller (vet du ikke hva det er, er du fra Oslo eller Bærum) og inn i en enebolig som slettes ikke var en enebolig, men en restaurant som heter Underhuset. Men den så altså ut som en vanlig enebolig. Her traff vi en liten søt lofotberte som var så ung at hun hadde Barbiedukker bak kassa for å leke med i pausene. Vi bestilte kveite med grønnsaker og rømme. Det er det beste fiskemåltidet jeg noen gang har spist. Og jeg har spist både fiskeboller og fiskepinner før.

Det var faktisk utrolig godt, terningkast 6 og en halv. Tror faktisk at kveita bare var halvdau når filetene ble skåret ut. Det blir nok en tur innom Sakrisøy en gang til før vi reiser hjem. Vi rakk også innom Reine en kjapp tur, der stod det en halvfull gjøk med et keyboard og to store høyttalere og sang svensk dansebandmusikk og Rosenborgsanger. Det satt en lunken gjeng spredt rundt omkring på plenen og viste liten interesse for musikken. Vi kom oss til Å, kikket oss rundt, tok en øl, (sjåføren fikk ingenting) og satte kursen hjemover til Ure.

I dag har vi vært på en ny utflukt , eller rettere sagt utmarsj som det kalles i Forsvaret. Vi skulle plukke noen cacher fra Nusfjord langs sjøen til Nesland og tilbake. Så ut som en ganske fin tur på papiret, men det var rett og slett oppoverbakke også i nedoverbakkene begge veier. Totalt 22 328 kneløft (har skritteller) og 2 mil med blodslit. Jeg gikk hele tiden på hjemveien og håpet at jeg skulle falle og brekke beinet, eller hodet eller ett eller annet slik at jeg kunne bli reddet med helikopter. Satan kor i hælvette e var sliten da e kom tilbake tel Nusfjord og ei flaske brus til 350 kroner. Men det var verdt det.

I morgen skal vi skrive oss inn på Solvik bo- og behandlingssenter rett borti gata her for å få pleiet gnagsår og akutt stølhet .

Ich bin ein lofotianer

Harstad - or not to Harstad?