Turistfeller på godt og vondt
Du verden hvor deilig det er å kunne sove en hel natt uten å måtte slåss med kona om dyna og kjempe for at hun ikke skal dytte meg ned på gulvet hele tiden. Var faktisk forholdsvis kvikk i dag tidlig da vi gikk ned i frokostsalen, men var litt overrasket over at det var så lite mennesker der. Hotellet, Future Inn Bristol, ligger midt i smørøyet og er veldig bra med fine og moderne rom, så det burde vært smekk fullt. Kanskje det akkurat har bodd en beryktet massemorder her, som drepte alle gjestene? Tar litt tid før sånt blir glemt. (litt inspirert av filmen vi så i kveld, anmeldelse litt lenger ned) Jeg må innrømme at jeg synes bed & breakfast er litt slitsomt når man hele tiden møter eierne og må være så forbannet hyggelig og fornøyd hele tiden. Tenk om det var sånn når man kjøpte en brødrister på Elkjøp, at selgeren skulle bli med deg hjem og høre kontinuerlig hvordan det gikk med brødet ditt og ristingen (hvis det er lov å si). Nå? er du fornøyd med brødristeren? Rister den brødet ditt godt på begge sider? Kommer du til å riste brødet ditt neste år også? Kommer du til å anbefale brødristeren til andre? Mas, mas mas! Blir jo helt sprø av den velmenende masingen. Liker den litt mer anonyme tilværelsen på et hotell. Tror reiselederen (kona) har booket 1 runde til med bed & breakfast i Oxford, så vi får felle den endelige dommen da (har egentlig bestemt meg for at jeg ikke gidder dette mer)
Det måtte jo komme litt regn her også, så i dag fikk vi en hel dag med mer eller mindre sammenhengende regnvær. Har ikke skrevet så mye om været så langt, men det er bare fordi sønnene mine sier jeg er så inni granskauen gammel når jeg kommenterer været eller sier noe om det er høyvann eller lavvann i Øyeren, så det har jeg egentlig sluttet med. Men litt nedbør stopper ikke folk fra Lillestrøm, så det bar ned til havna for å gå og kikke litt i Bristol Aquarium (nå får jeg vel høre at jeg er steingammel igjen!). Vi var ikke de eneste som tenkte den tanken, så da vi kom inn til billettlukene i den store hallen, hørtes det ut som om det var britisk mesterskap i skingrende barneskrik, så vi rygget ut igjen. Det burde vært mulig å korke igjen snuten på de som skriker høyest eller i det minste programmere dem til å snakke en av gangen. Vi valgte derfor å ta en Open-top-with- cold-rain-falling-down- thru-the staircase-in -the-lower-compartment bus på en liten rundtur i byen. Vi var vel bare 6-7 passasjerer, som alle var våte som hunder, noe som selvfølgelig medførte så mye dugg og fuktighet at vi så nada ut av vinduene. Men vi så, og noen ganger hørte, den søte lille gamle damen som guidet oss med spe stemme gjennom gatene akkompagnert av bussens slitte dieselmotor. Mikrofonen hadde tatt kvelden i det fuktige været. Hun var veldig opptatt av at alt var mye bedre før og at Bristol var en stor byggeplass som neppe ble ferdig før om 500 år. Litt sånn små-snobbete bærumspreg, men for all del hyggelig og veldig opptatt av at alle i bussen hadde det bra: "Are you ok there in front?", "And you?", "Are you ok?", "What about you in the back seat?" Hun holdt på i en drøy time mens vi skranglet rundt i trafikken og forsøkte å se noe gjennom de duggete vinduene. Billetten varer i 2 dager, så vi gjør et forsøk i morgen, sittende en etasje høyere og i strålende sol (tror vi). Etter bussturen gjorde vi et nytt fremstøt i Bristol Aquarium og jammen hadde alle skrikerungene forsvunnet. Det er alltid morsomt å se på alle de slimete dyrene som lever i havet, men nesten litt trist å se hvor uendelig kjedelig tilværelsen må være i en liten glassbolle dag etter dag. Vi klarte å kvitte oss med 2 timer regn, kastet i oss en øl i havna og gikk av gårde for å kjøpe kinobilletter til "Hounds of Love". Filmen handler om et par som kidnapper, voldtar og dreper unge kvinner. Mannen i forholdet har misunnelsesverdig kustus på dama og en beundringsverdig overtalelsesevne for at dama skal tilgi alle perversitetene han driver med. Burde egentlig være pensum på alle gutteskoler. Ganske enkel handling, men en spennende psykologisk thriller med veldig bra skuespillerprestasjoner (Emma Booth, Stephen Curry og Asleigh Cummings) Jeg gir filmen terningkast 4,69, kona topper det med 4,77.
Ble ikke mange bilder i dag, men i morgen blir alt så meget bedre!
Fargerik mat- Falafel med masse grønnsaker
Bergenser
Blid fyr
Rare hester med Karlsson på taket propell på ryggen
J.K.Rowling er Bristols mest berømte datter og hun skal ha blitt inspirert av denne trappen i en av bøkene om Harry Potter, uten at jeg skjønner det helt.
Må alltid ha med minst en kirke
Vår lille guide på bussturen