Nabolaget og Firenze

I går ble det en ganske slapp formiddag med sen frokost og lite action. Vi satt på balkongen og hørte på lydbok mens vi drakk en flaske Chianti. God rødvin fra Toscana til den nette sum av 3,60 Euro. Når du nesten ikke kjenner forskjell på solbærsaft og vin til tusenvis av kroner, så fungerte Chanti'n helt fint. Helt topp med vin i butikken og søndagsåpne butikker. Etter noen timer med slaraffenliv måtte vi ut på vandring. Vi gikk en tur på den andre siden av halvøya langs strandpromenaden ut mot Sirmione og videre ut til borgen. Det ble nok et besøk på en gelateria for å spise en is før vi vandret hjem i mørket. Det ble nesten 16 400 skritt i går også (det skriver jeg bare for å rettferdiggjøre all spisingen av is her nede, den er knakende god, terningkast 6)

I dag gikk turen til Firenze. På kartet bare noen centimeter, men det tok rundt 2,5 timer på Autostradaen før vi rullet ned i et parkeringshus en drøy kilometer fra sentrum. Begynner å bli litt mer italiensk i kjørestilen, så jeg blunker stadig med lysene, tuter litt og holder veldig kort avstand til bilen foran. Jeg har enda ikke sett noen gi noen "fingern" eller knytte never, så aggressiviteten bak rattet stikker nok ikke så dypt, de har bare ikke skjønt at kjedekollisjoner og kort avstand til bilen foran henger sammen.

Vi ruslet rundt i byen et par timer bare avbrutt av at kona fikk litt kjeft av noen lite fotoglade tungt bevæpnede soldater som kikket etter terrorister. Den store gatesalgsslageren i år er selfiestang og jammen virker det som om salget går bra, for over alt ser vi folk som tar bilde av seg selv med en eller annen attraksjon så vidt synlig i bakgrunnen. Herlig utvikling. Vi ble overrasket av et lite skybrudd i Firenze og da tok det bare sekunder før de samme afrikanske guttene kunne tilby "plastic-poncho and umbrella". Også kvalitetsvarer ble tilbudt i form av vesker fra Mikkel Kårs, Kalvin Klæin og Hugo Båss, ingen kopier der altså. Det var sikkert andre grunner for at guttene tok bena fatt når politiet kom gående. Vi tok en pause med cappuccino og is og ikke minst en "aperol spritz". Det er en orange aperitif som drikkes av "alle overalt". Smaker litt som Campari med appelsinsmak (kona sier terningkast 5, jeg aner ikke, jeg er jo stadig sjåfør). Det ble middag på kvelden før vi suste hjemover hengende i hekken på en italiener. (det ble 12 300 skritt i dag også, så isen kan forsvares)

Firenze er en flott by men det blir litt som å hoppe etter Wirkola. Det skal litt til for å overgå Venezia. I morgen blir det en runde rundt Gardasjøen med bil for å se litt i nabolaget, så regner vi med at vi får med oss Verona, Milano, Murano og Burano før vi leier oss inn et annet sted til helgen.

Scootere i lange baner

Ponte Vecchio

Selfiestang?

Må ikke være atlet for å være politi i Firenze

Ekte varer...NOT

Kongen av Firenze

Previous
Previous

Regn, Gardasjøen og Misano

Next
Next

Venezia...magnifico!