Bodensee, Erding og hemmat
Mandag morgen var det mye folk i frokostsalen på hotell Leonardo da Vinci. Vi mistenker at de bygger ny frokostsal på utsiden av hotellet i den store byggegropen, det burde de i alle fall gjøre, for kapasiteten var sprengt i det ellers flotte hotellet. Kommer du med bil er hotellet midt i blinken med både tog og metro i gangavstand. Da blir det en mulighet for sjåføren å ta seg ned til sentrum og drikke en øl eller to med god samvittighet. Dagskort koster 4,50 euro og gjelder på tog, buss og bane. Italienerne spiser kaker og croissanter fylt med Nutella til frokost. Han som satt ved siden av oss hentet for sikkerhetsskyld 2 fulle never med Nutella i porsjonspakker og la i veska til dama si, uten at jeg tror han ville sulte ihjel hvis han lot være. Egentlig ganske rart at de fleste italienerne er slanke (ikke Nutella-tjuven), når de spiser kaker til frokost og pizza og pasta til middag. Hotell Leonardo da Vinci terningkast 4,87, den overfylte frokostsalen 2,24 og den frekke Nutella-tyven 1,0
Vi pakket "bilen" nok en gang, satt GPS'en på Bodensee Yachthotel Schattmaier og kjørte nordover, forbi enden av Comosjøen og inn i Sveits. Det er ikke langt fra Milano til den sveitsiske grensen, men overgangen fra Italia til Sveits er veldig merkbar. Det er nesten som å dra hodet ut av et vepsebol, trekke pusten, se at det ikke henger noen italienere på bakfangeren og kjøre på både bredere og bedre veier. En kort stund var det nesten deilig å kjøre rundt i en Citroën, men bare nesten. Vi kjørte ikke gjennom St.Gottard-passet men krabbet opp på fjellet til San Bernardino, sneiet Liechtenstein og kjørte videre gjennom Østerrike øst for Bodensee og inn i Tyskland. Vi oppgraderte rommet til å få sjøutsikt og satte oss på balkongen som hadde en massiv front i betong på 150 cm og satt å så på betongen mens vi drakk en kald øl. Innimellom reiste vi oss opp for å se om det var noe å se, det var det egentlig ikke. Vi spiste en knakende god middag på hotellet (terningkast 5,9), gikk en lang tur så kona fikk gnagsår av sine Birkenstock- sandaler og tok et par øl på en annen restaurant i havna på vei hjem. Ikke mye folk men plenty med maritime innslag. Tipper det er ganske fullt her med yrende båtliv i turistsesongen.
Nok en frokost ble fortært før vi kjørte videre mot München og det siste hotellet før hjemreise. Kona satte igjen Birkenstock-sandalene til Helga som vasket rommet etter oss. Vi unngikk motorveier og sneiet innom både "Die Deutsche Alpenstraße" og en liten snutt av "Die Romantische Straße". Begge veier snirkler seg gjennom det bayerske landskapet med koselige småbyer og bindingsverkshus. Vi rakk også en snartur innom Disneyslottet Neuschwanstein i Füssen, men konas gnagesår hindret oss i å gå opp til toppen. Vi tar det neste gang.
Vi hadde vel egentlig ingen forhåpning om at den siste overnattingen og kvelden skulle bli allverden, men både hotellet og ikke minst byen Erding var veldig bra. Vi endte på en typisk tysk restaurant med langbord blant masse tyskere som så at Tyskland vant 1-0 over Nord-Irland, mens de spiste bratwürst mit käse. Det var vel egentlig ingen bragd å vinne over Nord-Irland, men nok til at folk kjørte rundt i byen og tutet og ropte.
Morgenen etter kjørte vi til flyplassen for å levere leiebilen. Skikkelig profft opplegg med felles tilbakelevering for alle selskaper og egne inspektører som gikk rundt og rundt bilen for å sjekke om det var mulig å tjene noen kroner til. AVIS-representanten spurte om jeg var fornøyd med bilen og om alt fungerte, jeg ljugde og sa ja.
Uansett hvor man har vært er det alltid deilig å komme hjem igjen. Det eneste som drar litt ned var at min kjære el-sykkel er stjålet.
Må ta med en video av en oppgradert gatemusikant i Montepulciano. I mine ører høres det bra ut, men de som har greie på det er sikkert uenig. Det er vel en grunn til at han står på gata og ikke på scenen!?