En kvart rallar på Geilo
Etter en uke hjemme med ymse hverdagslige sysler som båttur, sykkelturer og et besøk på Åråsen for å se LSK knuse Søpla fra Helsfyr (vi tapte 0-1), ble det en tur til Geilo. Vi leide en leilighet på Geilo Gaarden i 3 etasje og som vanlig var kona misfornøyd med ett eller annet, så vi ble oppgradert til en mye større leilighet med et par rom vi ikke hadde behov for. Det er mange angrepspunkter på Rallarvegen, men den enkleste er å kjøre til Haugastøl og sykle langs toglinjen til Finse. Det er en tur på 28 kilometer med jevn stigning fra Haugastøls 1000 m.o.h til Finse som ligger 1222 m.o.h, lett match med el-sykkel, men heller ingen bragd med et vanlig pedalstativ. Vi gikk innom resepsjonen på Haugastøl for å høre om hvordan opplegget var rundt sykkelpakkene de tilbyr med togbilletter og transport av sykler fra Flåm til Finse og traff en dame som var uendelig lei av jobben sin og ikke minst alle de jævlige turistene som maste hele tiden. Det kom bare enstavelsesord ut mellom de stramme leppene i det grå ansiktet. Det gjør meg lykkelig å se arbeidsgivere treffe så fantastisk bra når de velger sitt ansikt utad og at de legger servicenivået helt der oppe i toppen. Håpløst.
Vi syklet av gårde innover Rallarvegen i 20 grader og skyfri himmel og ble møtt av flotte malerier av norsk natur på sitt beste. Litt overrasket over at vi ikke traff flere folk underveis på turen, men alle på Geilo går vel ikke på NAV og har tid til å reke innover fjellene på en hverdag. Kona punkterte for andre gang på to dager, men vi hadde med ekstra slanger og nok verktøy til å overhale et hvilket som helst kjøretøy vi måtte møte på vår vei, så det ordnet seg greit. Finse er en liten utpost hvor alle enten sitter og venter på toget eller kommer med toget. Det strømmet folk ut av de små husene som ligger tett på stasjonen og inn i den ene enden av toget, mens det tyter ut nye folk i andre enden. Det var et yrende liv på hotellet «Finse 1222» som sikkert har fått navnet da Rørlegger1, Radio1 og Låsmester1 var populære på åttitallet. Kanskje greit å finne på noe nytt nå? Hadde jeg drevet hotellet hadde jeg alltid hatt fryserne fulle, for NSB er ikke til å stole på her heller, også i dag var de forsinket. Postmann Pat er alltid tidlig ute, NSB er aldri i rute… Vi satte oss ned foran Finse 1222, spiste matpakken vår mens et par kinesere og noen amerikanere så på og syklet deretter nedover mot Haugastøl. Stigningen på 222 meter fra Haugastøl til Finse er nesten ikke merkbar på vei til Finse, men tilbake var det nesten bare å trille hele veien ned. Hadde vært morsomt å tatt Rallarvegen fra Finse og ned til Flåm, men logistikken med sykler, bil og tog var ikke mulig å få vridd ut av solstrålen på Haugastøl, så det får bli en annen gang.
I dag tok vi på oss fjellskoene og krabbet opp slalåmbakken bak togstasjonen på Geilo og gikk videre mot Urundberget. Det skulle være en grei runde på 13,4 kilometer med en høydeforskjell på 450 meter. Vi bruker stadig appen «UT», som DNT har snekret sammen, til å finne ruteforslag. Denne gangen tok jeg ansvar (jeg er jo mann!) og fant en Piltur til Geilohovda eller var det en rundtur med pil og bue til Hovden? En gammel enøyd mann med brillevegring bør neppe ta ansvaret for et kart som vises på en skjerm som er like stor som en fingernegl, så det endte med at jeg stadig skiftet mellom to forskjellige kart og ruter. Vi gikk derfor opp og ned en slalåmbakke for mye, sendte noen turister i helt feil retning (vi ville jo bare hjelpe…) og gikk 7 kilometer lenger enn den opprinnelige ruten, den som het Pilruten eller Rutepilen eller hva det var. Jeg vet helt sikkert at kona hadde fått så hatten passer hvis hun var kartleser, men hun var like blid der hun peset opp og ned bakkene bak meg. Jeg bøyer meg i hatten for feriehumøret hennes. Etter drøyt 2 mil og 26100 skritt opp og ned ble det en dusj og en tur på Peppes for pizza og øl. Noen ganger smaker øl utrolig godt. I morgen setter vi kursen mot hytta for noen nye sykkelturer. Ferien er snart over…