Tromsøø...atschoo!!!
Litt kulde, eller rettere sagt veldig konsentrert kulde i korte perioder er neppe helsebringende. For andre gang i år har jeg pådratt meg en kraftig selvpåført forkjølelse. Forrige gang var det da ekstremværet Knud kom på besøk og båtforeningen ba alle om å sjekke båtene sine, men ikke gå ut på bryggene i uværet(!). Noe snodig dobbelt kommunikasjon der altså. Båten vår lå fint på brygga, men jeg ble værende en stund for å sikre noen båter som enten manglet fendere eller var fortøyd med sytråd. Denne gangen var det alle turene ut på dekk 5 for å ta bilder, som var årsaken. Den siste dagen var det mye vind, -7 grader og alt for mye fint å se på.
Hurtige inntrykk av Hurtigruta:
Båtene er ikke kjempestore og myyye mindre enn f.eks Kielfergene. I dårlig vær er det ikke sikkert det er så veldig stas å være på båttur med Hurtigruten
Betjeningen ombord er ekstremt hyggelige og gjør alt du ber om (ja ikke ALT da)
Prisene på kafeen ombord overgår Gardermoen med ca 50 %. Regn med å betale 80-90 kroner for en bolle med krem og 150.- for en halvliter. “The prices are ridiculous” utbrøt en brite i suvenirbutikken ombord, da han kikket på en anorakk til snaut 5000.- Kip fyr eller grådig fergeselskap!?
Tyske passasjerer legger ut klærne sine tidlig på morgenen på alle hvilestolene som står foran de store panoramavinduene i båten. Samme som skjer i Spania, men da er det stort sett svensker…
Maten ombord er førsteklasses, frokostbordene bugner av god mat og gribbete gamlinger som skuffer tallerkener fulle mens de søler kaffe overalt når de sjangler tilbake til bordene sine
På “Kong Harald” var det god plass og mange ledige bord i restaurantene. Det var plass til 590 passasjerer, vi var rundt 380 ombord. Tipper det er litt annerledes når båten er helt full
Det arrangeres masse turer og opplevelser (viking- og trolltøys, RIB-turer, hvalsafari, fotturer, shopping, havørnjakt osv). Fellesnevneren er at det koster skjorta å være med, men noen av turene er sikkert ganske kule. RIB-tur i Saltstraumen kunne vært noe hvis ikke forkjølelsen hadde vært så ille (samme smertenivå som en komplisert fødsel)
Det koster litt å være med båten, men det er verdt hver krone
Tur med Hurtigruten: Terningkast 6
Vi hoppet av båten i Tromsø og gikk de få skrittene bort til hotellet vårt i sentrum. Det er rart hvor mye mildere det er når man kommer seg litt vekk fra havet. Det ble indisk mat på “Indie” i Storgaten. Vi var alene i restauranten, noe som egentlig ikke er noe godt tegn. Jeg syntes maten var helt ok, mens fruen var sånn passe fornøyd. Hun er ikke verdens enkleste å tilfredsstille har jeg hørt. Indie: Terningkast 3,24.
Det ble en øl på Skarven før sjuklingen ville hjem til hotellet for å sove av seg forkjølelsen.
Dagen etter var formen like dårlig, men vi er jo på tur så det var bare å ta på seg skoa å tråkke av gårde. Vi gikk gjennom sentrum og over den 1036 meter lange Tromsøbroen til Tromsdalen og Ishavskatedralen. Den var okkupert av en haug med asiatere som stod og krafset på døren for å komme inn (skryter ikke kirkefolket om at kirken er åpen for alle alltid? Her åpnet den ikke før klokken 14 og det kostet femti kroner for å komme inn for å se på trebenkene som stod i rekker utover gulvet).Vi gikk videre bort til gondolbanen som går opp til Storsteinen (fantasiløst navn på et fjell) som rager 421 meter over havet. Sist vi var her fikk fruen skjelven og valgte å sitte på parkeringsplassen og vente på at junior og jeg skulle ta turen, men denne gangen ble hun med. Jeg vet ikke om det er fordi hun føler seg mett av dage eller fordi hun har blitt litt tøffere. Flott utsikt, nesten like fint som Fløibanen i Bergen. Terningkast 4.69
På vei tilbake snublet vi over et spisested nede ved havnen som het “Kaia”. Her stod det på menyen at det skulle være hjemmelagd mat. Det er selvsagt alltid fristende, så vi satset på “Lindas fiskegrateng”. Hva kunne smake bedre enn hjemmelagd fiskegrateng like ved hjemmebanen til skrei og hyse? Svaret på det er egentlig lett: ALT!!! I motsetning til kona så pleier jeg å spise opp maten jeg får servert selv om det kanskje ikke alltid er helt innafor og tenke at: ja ja, det er ikke kokkens skyld at ikke jeg liker maten, det er min egen skyld. Men denne gangen fikk vi servert en firkantet grå masse med en læraktig overflate. Den minnet meg egentlig om en håndveske som bestemoren min gikk med på 70-tallet. Servitrisen beklaget i hytt og pine og måtte vedgå at fiskegratengen ikke var laget samme dagen, akkurat som det var en nyhet. Tipper den har stått i en langpanne på kjøla siden august. Hadde vært artig og truffet denne “Linda” og hørt om hvordan hun kom frem til dette gastronomiske mesterstykke. Det ble Peppes pizza og en tur innom Scandic i Storgata for å avbestille de siste to overnattingene. Formen var stadig nedadgående, så vi booket om flybillettene og satte kursen hjem til Lillestrøm. Nordlyset får vi ta neste gang.