En by i kaos

Etter sju lange og sju brede så vi endelig et skilt som sa ”Velkommen til Narvik”. Egentlig burde det under denne teksten stå: Pga. ombygging er byen stengt, vennligst kom tilbake neste år”. Det var vel ikke fullt så galt, men det som var/skulle bli sentrum, så ut sånn som Narvik antagelig så ut rett etter krigen. Vi var en stund usikre på om det var sentrum vi egentlig befant oss i, men etter å ha snakket med serveringsdama på Bella Napoli (terningkast 2, 3 for maten) hvor vi spurte om det var en bar eller pub som var åpen fredag kveld, fikk vi til svar at: Jada, her er det puber! Hele 2 stykker her i sentrum.  Den ene var rett rundt hjørnet og het Trappa. Så vi satt oss i trappa på Trappa i lett regnvær og tok en Nordlandspils. Egentlig et veldig godt lyst øl, terningkast 5, bare slått av Guinness så langt, selv om den konkurransen er ganske urettferdig, vi snakker om ølet over alle øl. Etter 1 øl spaserte vi tilbake til hotellet til Petter Stordalen, Quality Hotel Grand Royal. Jeg har en beskjed til deg her Petter: Ikke bruk så svulstige navn på så slitne hoteller. Jeg vet at du har et strøkent hotell på Tjuvholmen som heter The Thief, det navnet hadde passet bedre her. Bad med synlige fuktskader og mugglukt på rommet er ikke verdt prisen, det kvalifiserer til navnebytte. Og en ting til, eller rettere sagt to: Den blekka fra Gunhild og EAT som du legger på rommet er ganske provoserende uinteressant. Det er overhodet intet nytt i hennes budskap. ”Spis mer økologisk og sunn mat, bytt til elektrisk bil, regelmessig trening bla bla bla.”

Hvordan skal dette redde verden?

Den andre tingen er selvsagt sparedusjene du har på hotellene dine. Det tar 25 minutter å bli våt på hele kroppen og det har IKKE noe med min kropp å gjøre!. Nei, det har det ikke - glem det! Nei! sa jeg!

Hvorfor jeg er så grinete? Sikkert fordi Quality Hotel Grand Royal ligger helt inntil E6 med tungtransport som går mellom sengene på hotellrommet sånn at det er umulig å sove mer enn 10 minutter sammenhengene. Sånn! Da er vi i feriehumør igjen!

 

Vi dro fra Royal Midget Guvernante klokken 11 med Ure i Lofoten som mål. Må innrømme at jeg ikke sjekket så nøye hvor langt det var fra Narvik til Vest-Lofoten, men trodde kanskje det var snakk om 10-12 mil, men det var over 30 mil, så det ble nok en lang dag i bilen. Avstanden og antall bobiler ble utlignet  av noen utrolig vakre plasser underveis, Norge ER vakkert for andre gang.

Fem og en halv time etter start ankom vi Ure Rorbuer. Det er vel drøyt å kalle det rorbuer, for det er heller rekkehus med alt mulig av utstyr og komfort. Hvis været blir i nærheten av det det er meldt blir dette en flott uke!

 

Gimsøystraumen bru

Vakkert langs veien

Ikke alle bobiler er lagd av papp og binders

Previous
Previous

Harstad - or not to Harstad?

Next
Next

Torghatten og service i Bodø