21. juni 2013
Dagens seilas
Fyret på Skarvøya utenfor Egersund
Tungenes fyr-nedlagt
Stjerneglimt på plass i Stavanger
Fargerikt i Stavanger
Her renner takrennene fulle i kveld
Seilerlivet er hardt, klokken 04:30 ringte vekkerklokken i dag og skjøv oss ut av den varme dyna og inn i en stille morgen i Egersund gjestehavn. Jeg tok en telefon til vakthavende meteorolog i natt og fikk gode råd til avreisetidspunkt for å slippe unna den annonserte kulingen. Det ble en fin tur langs Jæren med en konstant odør av gjødsel. Det er tydeligvis mange og store gårdsbruk langs kysten på Jæren. Det som er litt spesielt med denne etappen er at det er veldig langgrunt i kombinasjon med store dybder på utsiden av kysten. Når Nordsjøen presser mot land stiger bølgene opp av havet og danner lange store dønninger. Ganske fasinerende for en enkel sjel fra Østerdalen. I dårlig vær er det nok lurt å holde god avstand fra kysten. I dag seilte vi ganske nære og fikk god hjelp av havstrømmene som går langs land nordover i 1-2 knop.
Det er langt fra Egersund til Stavanger. Tripptelleren vippet 54 nm og klokken ble nesten 13:30 i det vi skled inn i Vågen gjestehavn i Stavanger for å konstatere at det var fullt. Det var vel egentlig langt fra fullt, men også her ligger det båter longside og stenger alle bøyene. Vi gjorde vendereis mellom noen store cruiseskip og fant en ok plass i neste gjestehavn i sentrum. Blir nok en ganske urolig natt med så mye store båter som passerer rett ved siden av bryggene. Men med snaut 3 timer søvn forrige natt, slukner vi nok.
Når du er nummen fra kraven og opp er det noe alvorlig galt med smaksløkene til kokken. Vi spiste middag på en asiatisk restaurant og bestilte riktignok sterk mat, men er det da det samme som å forsøke å sette Norsk rekord i lammelse av indre organer? Kokken kom ut for å “fikse” litt på maten vår, det hjalp litt uten at jeg vil vite hva hun gjorde. For undertegnede hadde toget uansett forlatt perrongen for lengst, øynene og nesen rant samtidig som det kjentes ut som om jeg hadde fått 17 vepsestikk på leppene. Hva pokker gjør maten så sterk? Kjemikalier?
"Håper vi ser dere igjen", sa damen da vi gikk…det er det lett å svare på for mitt vedkommende: JEG KOMMER IKKE IGJEN!
Blir nok en tur på Ricebowl i Oslo for å rette opp inntrykket av favorittmaten fra Thailand.
Nå er behovet stort for å ta det rolig i kveld og i morgen formiddag, så får vi se om været tillater en tur over Boknafjorden til Haugesund i morgen kveld.