Looe og Plymouth

Vi har ikke sett kona til Nigel på et par dager, så jeg har allerede konkludert med at hun befinner seg i kjelleren i Cloudland, spent fast i Nigels strekkbenk. Hører stadig mystiske lyder fra ett eller annet sted i huset, men har ikke giddet å begynne og lete. Dagens frokost bestod nok en gang av egg (har vel spist 30-40 egg i løpet av de 2 første ukene her) og lys toast. Du kan godt få mørk toast også, men de er verken sunnere eller grovere, bare tilsatt konditorfarge. Nigel virket litt småsur i dag og snakket nesten ikke. Like greit. Vi kjørte vestover igjen, denne gang mot Looe, som kona har fått tips om (Takk Unn-Kariin:-). Vi hadde flaks og fant en parkeringsplass rett ved sentrum, selv om jeg måtte ta av meg alle klærne og åle meg ut av bilen. Ved siden av meg stod det en sølvfarget feilparkert Skoda (typisk Skoda-sjåfører). Mange båter i havna, men veldig lite vann. De aller fleste stod godt plantet i grønsken. Det må være litt pes å tenke på at man må forte seg hjem fra båtturen før vannet renner ut av havna. Looe er en liten fiskelandsby med ganske mange små fiskebåter. Det er flere fiskeforhandlere langs bryggene som er kjent for fersk fisk med god kvalitet. Looe har erklært seg selv som senter for haifiske uten at vi så snurten av verken haifiskere eller hai (mulig det hadde noe med at det ikke var vann i havna...). Masse turister i Looe som satt på benker, vaset rundt omkring, fisket krabber, fotograferte og spiste fish & chips ut av pappesker. Veldig trivelig lite sted med høy wow-faktor. Mye morsomt å kikke på. Terningkast 4,88.

Mål nummer to i dag var egentlig Mousehole, et enda mindre sted enn Looe, men også det en liten sjarmdott langs kysten av Cornwall. Vi gadd imidlertid ikke å kjøre nesten to timer enda lenger vestover i dag, så vi dro heller tilbake mot Plymouth (hadde vi kommet hjem så sent en gang til så hadde vel Nigel også lagt den snart 50 år gamle kona mi i strekkbenken- 6 dager igjen) Vi fikk tips fra Jorunn (takk takk!) om at det var bra mat på Wagamama og det var det. Endelig en middag som ikke var tilberedt i gammel frityrolje. Terningkast 5,58. Sånn med en gang virket Plymouth som en ganske trist by, med søppel og fylliker over alt. Var nesten som å være på en Vålerengakamp. Men vi fant et skilt som pekte mot havneområdet og da løftet inntrykket seg fra trist og tragisk til halvpent og alminnelig, litt mer som man finner på Åråsen. Litt truende vær i horisonten fikk oss til å ta turen hjemover igjen etter 17 700 skritt. Det er ingen grunn til å dra flere ganger til Plymouth, terningkast 1,4. Been there, done that.

Fjære i Looe

Greit å sitte på en engelsk drittbil-been there, done that! Aldri mer Land Rover!

Vannet renner sakte inn i havna

Båtene er bundet fast til påler langs bryggekanten

Trange overbefolkede gater, men ganske koselige da!

Looe

Krabbefiske engasjerte hele byen

Måkene er tamme, frekke og alltid sultne

Vannet fylles opp i havna i Looe

Trallene til alle seiljollene fyller stranden

Siste gateglimt fra Looe

Da er vi plutselig i Plymouth og da må Princess-verftet med!

Wagamama, frityrfritt fra frittgående ender

God mat til en forandring

Høyt, smalt og friske farger

Princess 88: 67 tonn, 26,8 meter, 11 000 liters dieseltank (litt over 100 000.- for full tank), 3664 hk, ca 730 liter pr. time på marsfart. En skikkelig miljøgris, men fin da!

Princess 65 ser nesten liten ut

Fasader er viktig, se neste bilde for hvordan baksiden ser ut. Bærum!

Ikke brukt mye penger på baksiden, enkel pusset malt betong med synlige soilrør

Smeatons Tower fra 1759

Skikkelig regnværssky et stykke ut i den Engelske kanal