Torquay

Kunne godt vært et par dager til i Bristol, men vi (kona) la opp løpet for et halvt år siden, så her gjelder det å følge planen. Hun fyller 50 om 10 dager (jeg gnir det inn så ofte jeg kan), så denne turen er helt og holdent i hennes regi. Jeg trodde vi skulle til USA, men sånn ble det ikke. Vi spiste vår siste frokost på hotellet, hentet bilen i parkeringshuset og kjørte av gårde mot Torquay hvor vi skal være i 6 dager. Det er ferietid i UK og det kan merkes på motorveiene. Det var kilometerlange køer på M5 sørover fra Bristol uten at det var noen synlig grunn til det. GPS'en fortalte at det var 89 minutters forsinkelse i vente da vi stanget inn i den første køen. Men vi hadde god tid og brukte tiden til å høre på slutten av Lars Keplers "Kaninjegeren". Det er "DJ" som er morderen, så er det sagt...Terningkast 4,06. Turen som skulle ta 1 time og 51 minutter tok 4,5 time. Greit nok, vi kunne uansett ikke sjekke inn på "Cloudland" (høres ut som en ny James Bond film) for tidlig. Cloudland er et stort bed & breakfast hus, med 8 dobbeltrom. Stedet drives av Nigel og Elvie som tok i mot oss da vi kom. Nigel er rundt 70 og halter voldsomt, noe hans Thailandske kone på 45 ikke gjorde. Veldig hyggelige og imøtekomne mennesker som sikkert får passet sitt påskrevet i løpet av vårt opphold... Blir ikke fullt så kleint i matsalen tror vi når det er såpass mange gjester. Etter innsjekk gikk vi ned til strandpromenaden og bort til byen og bestilte en fruktig og fæl lokal øl. Terningkast 1,06. Veldig fint havneområde, helt etter min smak, med mange restauranter med uteservering rett ved småbåthavna. Men så var det engelsk mat da....det er rett og slett sørgelige greier. Det er massevis av restauranter i sentrum av byen som bare tilbyr kjapp grisemat (kebab og frityr-drit). Vi trålet gatene opp og ned og var i ferd med å gi opp, da vi snublet over Hotel Belgrave hvor Beefeater drev restauranten, det måtte bli bra! Vi bestilte hver vår biff, ventet et halvt års tid og tenkte at det betyr kvalitet og matlaging med omsorg. Da maten kom ble det hverken fanfare eller ballonger. Min biff var spiselig, mest fordi jeg er godt oppdratt, men konas (i følge henne) kunne sammenlignes med hvilken som helst sprettball i hard gummi. Hun kalte på servitøren og forklarte at maten ikke var egnet som menneskeføde og ble straks tilbudt noe annet fra kjøkkenet. Det vet vi alle hvordan går: Servitøren går inn på kjøkkenet og forklarer kokken at maten han lagde ikke er egnet som menneskemat, kokken blir fornærmet og lager noe annet, banner og spytter i maten og sender den ut samtidig som han skjeller ut servitøren for å være så jævlig nedlatende. Kona takket nei til alle forslag og drakk bare sin San Miguel. Beefeater i Torquay - Oj, terningen havnet på den siden uten prikker, terningkast 0.

I morgen blir alt så mye bedre!

 

Veteranbusser utenfor Torquay stasjon

Strandpromenaden

Pyntet til alle sommerturistene kommer

Ikke bare tull i havna, også noen yrkesfiskere

Sentrum i Torquay

Brød og sirkus til folket

Flyboard i havna

Torquay-English Riviera

Beefeater - løp vekk

Torquayaner