Pride i Norwich

Dagens frokost ble en reprise fra i går bortsett fra at vi satt alene. Nja, helt alene var vi vel ikke, for Andrew prøver stadig å prakke på oss te eller enda flere toast. Egentlig en veldig hyggelig fyr som gjør alt han kan for at vi skal ha det bra. Han gjør det fordi kona hans har sagt at han skal gjøre det. Så langt har jeg bare drukket et par øl og det går jo ikke an når vi er her, så vi tok toget inn til Norwich i dag. På vei til toget ble vi gående bak en liten eldre dame med en hund som var blanding av kenguru og gårdsgutt. Som alle deilige hunder måtte bikkja sette seg til å drite rett i gangveien. Men dama var rutinert og tok en serviett opp fra veska og dro den deilige brune larven sammen i servietten. Ingenting av dette er så veldig spesielt, men det var da hun glapp halsbåndet at hun virkelig ble kreativ: Hun måtte bruke begge hendene for å få tak i halsbåndet og hva skulle hun da gjøre med den velfylte servietten? Joda, dama holdt servietten fast i munnen...Brekker meg nesten når det bildet dukker opp på netthinnen fortsatt. Fysj for en liten engelsk grisedame! Lurer på hva hun gjør hvis hun ikke har servietter i veska og mister halsbåndet.

Vi betalte 17 pund tur/retur Norwich og gikk inn i togvognen 1 minutt før avgang. Flaks sa Severin Suveren. Veldig fint togsett med aircondition og hyggelig besetning, men du verden så humpete og slitte skinner. Vi humpet oss gjennom det litt kjedelige landskapet som for det meste består av beitemark, innavl og subsidierte bønder, mens vi tenkte på alle pengene vi sparte på kiropraktor. Ferdig behandlet hoppet vi av i Norwich og fulgte strømmen av regnbueflagg mot The City Hall hvor paraden skulle starte klokken 13:00, kun avbrutt av et kort pub-besøk for dagens første øl. Hvis Jens Stoltenberg skulle holdt tale foran City Hall i dag hadde han sett utover det fargerike folkehavet og startet med: "I dag er vi alle homo!". Vet ikke helt om han hadde skjønt konsekvensen av det når kvelden kom, men det var et ganske voldsomt inntrykk av flagg, farger, sminke, transer, homser og lesber - gamle som unge. Det må ha vært mange tusen mennesker i sentrum av Norwich i dag og utrolig bra stemning med glade folk over alt. Det er nok mange av de som går i toget som har hatt tøffe runder med seg selv, venner og familie før de skruller seg opp og roper "HAPPY PRIDE!".... de fortjener stor respekt. Vi ble med den store horden inn på festivalplassen og kikket litt på politihomser, brannhomser og speiderhomser. Underholdningen fra scenen var så som så og ble toppet da de svenske jentene som sang falskt ropte ut spørsmålet: "Er det mange lesber her som skal ha sex i kveld". Da var det egentlig på tide å forlate arrangementet og kikke litt nærmere på den delen av byen vi gikk glipp av forrige gang. Vi stakk innom den puben vi så sist vi kjørte ut av byen og spiste fish & chips og drakk en øl. Ved nabobordet satt en gjeng med beintøffe karer i 25-30 årene som var i ferd med å drikke ut en kar i damesko og kjole, mens de snakket nedsettende om Pride og alle homsene. Etter maten og den høylydte underholdningen, gikk vi langs kanalen og kom til et Aker Brygge-aktig sted med masse spennende spisesteder. Innimellom restaurantene så vi Odeon, kjøpte billetter og så "Dunkirk". "Dunkirk" er en film som handler om en haug med soldater som er omringet på stranden av tyskerne og den heltemodige redningsaksjonen som ble utført av lokalbefolkningen med småbåter fra den andre siden av den Engelske kanal. Kunne vært en helt grei film, men blir ødelagt av amerikansk kvalmende heltedyrkelse og middelmådige skuespillere. Kjøp deg en bolle i steden - terningkast 1,0.

Vi kjøpte returbilletter på toget, men da vi kom på stasjonen hadde togselskapet fått NSB-sjuka, så vi endte i taxi hjem til Great Yarmouth i kveld. Planen for morgendagen er litt diffuse, så vi ser an været og hiver en dartpil på kartet etter frokost.