England i ukevis

Noen trakk ut proppen og asbestsanering, anskaffelser, ombyggingsprosjekter og stress forsvant, eller rettere sagt ble byttet ut med en laaaang kø på Gardermoen i dag tidlig klokken 05:50. Avinor hadde klønet det til slik at bagasjetaggene ikke kom ut av innsjekkingsautomatene (jævla IT-nerder). SAS hadde selvfølgelig 350 innsjekkingsskranker klare, mens Norwegian hadde 4. Vi stod så lenge i køen at vi begynte å lure på om vi heller skulle begynne å gå til England, men før vi hadde funnet frem spaserskoene var det vår tur. "Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?" spurte den polske Norwegian-innleide skrankepuddingen. Dagens dummeste spørsmål etter at alle de 5 tusen foran oss hadde stått i samme kø for å få bagasjetagger, terningkast 0,28 for lav IQ. Ny kø til sikkerhetskontrollen som også tok sin tid siden kona har avtale med Securitas eller hvem det er som klår, om at hun som vanlig skal beføles utvendig og innvendig nøye av en ung kjekk vekter. I tillegg måtte hun stille seg inne i en "boks" med henda over hodet slik at de fikk filmet hele seansen. Blir sikkert vist på julebordet til Securitas eller lagt ut på Youtube eller noe sånt. Vi stresset videre, plukket ut noen pund av minibanken og ble møtt av en ny laaaang kø i passkontrollen. Den køen gikk også tregt, så det vi trodde var allllt for god tid, ble det motsatte. Kaptein Ellingsen og Javier(?) ønsket oss velkommen ombord og frykten for at denne Javier skulle ta stikka økte i takt med ventetiden på takeoff. Det var selvfølgelig en eller annen security-greie som gjorde at flyet måtte stå 20 minutter på Gardermoen før det fikk lov til å starte motorene. Men så var vi avgårde og det meste gikk som smurt: Vi landet på riktig flyplass, vant to kofferter i koffertlotteriet som var helt like som de vi overlot til polakken på Gardermoen, fikk riktig leiebil uten å vise verken førerkort eller kredittkort og fant til og med bilen på riktig parkeringsplass utenfor AVIS-kontoret. Vi kjørte avgårde på feil side av veien og stolte fullt og helt på at Garmin skulle finne Yarmouth som ligger 3 mil fra Norwich nord-øst for London og i Norfolk County. Vi ba Garmin om å droppe motorveier, så da bestemte han seg for at vi skulle kjøre tvers gjennom London. Ganske fint det, men det tok litt over 2 timer å gnage seg gjennom byen som er litt større enn Lillestrøm. Vi satte ny norsk rekord i rundkjøringer (711 stk) og svingte ut av den siste og parkerte foran hotellet rett før klokken 17. Etter å ha slept koffertene opp en lang smal trapp fant vi rommet som var pent, rent og veldig stort. Terningkast 4,26. Jeg måtte selvsagt teste senga og gjorde det i litt over en time mens kona surfet (nei, på telefonen) Hun hadde ikke hjerte til å ikke la meg sove litt etter en ganske lang dag som startet så alt for tidlig. Det er god kone det. Etter skjønnhetssøvnen ruslet vi ned for å kikke litt på Yarmouth. Her var det underholdning for hele familien: En stor park for hunden, karuseller for barna, en-armede banditter for mor og en gentlemanspub med lapdance for far. Egentlig et ganske slitent område som desperat forsøker å tiltrekke seg noen turister og lokale fylliker. Blir ikke helt party party selv om Axels omreisende tivoli er på plass. Bruker nok kveldene andre steder de neste 4 dagene vi skal være her.

 

Leiebilen vi skal bruke opp de neste ukene

Stranden i Yarmouth

En dam uten vann og båter, men med en nedlagt pub...

Deler av anlegget var ganske fint

Litt spes

Rehab bør vurderes

panem et circenses

Las Langt Fra Vegas

Det var en gang en pir

Lokal hipster

Elg, nei kran i solnedgang

Julepynten henger fortsatt over hovedgaten i Yarmouth