Jakten på metallhestene

I det jeg satte tennene i brødskiva i dag morges startet brannalarmen å hyle på hotellrommet. Jeg hadde selvsagt lest branninstruksen og var klar til rømning. Kona skulle bare ta på seg jakka, fikse håret og finne veska si, slik at hun så representativ ut når hun skulle redde livet. Vi bakset oss ned trappene men ble møtt av barnefamilier som var på vei opp, ansatte som gikk rundt og bar på dyner og såpe og lett kaos. Da vi kom ned i resepsjonen var alt som vanlig bortsett fra at brannklokkene hylte. Det luktet røyk men mest sannsynlig kom det fra Starbucks som har lokalet ved siden av resepsjonen. Ikke veldig imponert over hvordan denne åpenbart falske alarmen ble håndtert, men pytt pytt, ingen daua.

Vi spiste ferdig frokosten, satte oss i Focusen og kjørte mot Falkirk. Er ikke helt sikkert på hvorfor vi skulle dit, men kona hadde sett ett eller annet med noen store metallhester der på nettet og hun hadde ikke lyst til å kjøre helt til Isle of Skye i dag (skjønner ikke helt problemet for hun sovner jo før jeg har giret til 4. gir). Falkirk ligger bare 45 minutter unna Edinburgh og er helt sikkert en veldig fin by. Det vet vi lite om for vi var på jakt etter noen metallhester og kjørte på kryss og tvers. Inn i rundkjøringer med 4 kjørefelt i bredden og ut på feil side med påfølgende banning og sverting. I gamle dager hadde kona fått bøttevis med kjeft (selv om det er jeg som satt ved rattet), men nå var det GPS'en ,TomTom, som fikk bøtta. Utrolig irriterende med gamle kart på en GPS som maser og maser om å kjøre hit og dit på veier og kryss som ikke eksisterer.
Men vi fant metallhestene sammen med mange andre og gikk nærmest i kø for å ta bilder og selfier og gud vet hva. Disse metallhestene må vel kunne kalles totalt meningsløse, unyttige og sikkert grusomt dyre å produsere og bygge, men allikevel er det ganske fasinerende å se hva noen klarer å få til. Men så lenge det kan kalles kunst så er kostnader og fornuft visket bort...

Vi hadde også sett noen bilder av et spesielt slusehjul som løftet kanalbåtene 35 meter opp i luften og koblet seg på en kanal slik at de kunne kjøre videre. Vi satte kursen mot Falkirk Wheel og fant det etter at GPS'en hadde lurt oss 3-4 ganger hit og dit og tilbake igjen. Ganske imponerende ingeniørkunst.

Vi reiste tilbake til hotellet med bilen og tok bussen ned til sentrum. Det er vanskelig å finne parkeringsplass i sentrum og enda vanskeligere å finne igjen bilen etter noen øl. Vi hadde fått tips av en glup kollega om et spisested på The Royal Mile, nemlig Angels and Bagpipes, men der var det bordbestilling og første mulighet lenge etter at vi hadde sultet i hjel. Det ble amerikansk mat noen meter til høyre for Angels and Bagpipes. Som straff for å spise amerikansk grisemat (burger og kyllingtortilla, american style-terningkast 2) måtte vi gå hjem de 5,2 kilometerne til hotellet. Det ble en cach på baksiden av et parkeringsskilt på tilbakeveien og en øl i baren da vi kom frem som trøstepremie.

I morgen blir det Isle og Skye :-)

Vi dumpet innom en kanal på en av bomturene under jakten på metallhestene

Ganske kult med kanal og fine sykkelveier for folk som liker flate veier

Endelig ser vi metallhestene i det fjerne

Jevn strøm av ryttere

Metallhestene er et av de mest fotograferte motivene i Skottland

Vi nærmer oss

Ganske imponerende størrelse...sa brura

Skrudd rørkonstruksjon på innsiden, syrefaste plater på utsiden

What does the horse say?

Slusehjulet

En båt på vei ned og en annen på vei opp

Heftig konstruksjon