Southampton

Kona hadde blitt enig om at vi skulle til Tenby i dag, men Yr sa det var et dårlig valg. Det skulle komme mye nedbør ganske tidlig på dagen, så det var en viss risiko for at vi ville komme frem samtidig som det skulle bøtte ned. Det er ca 3,5 timers biltur fra Oxford til Tenby, men det er ikke godt å si om det tar en time eller to ekstra på grunn av køer. Wales får vi ta neste gang. Vi kjørte heller sydover til Southampton som hadde en bedre værprognose i dag. Det er ikke mye jeg vet om Southampton, men de har en fotballklubb i Premier League som gjør det bra. Det gikk visst også en båt herfra i 1912 som het Titanic, som ikke gjorde det fullt så bra. Vi kjørte inn mot bykjernen, fant en parkeringsplass, puttet på litt for lite på parkeringsautomaten og gikk ned mot sentrum. Jeg trodde dette skulle bli sånn passe kjedelig, så 3,5 timer burde holde. Men der tok jeg feil igjen, Southampton er en veldig spennende by med sprek arkitektur, mange fine spisesteder (bortsett fra de engelske) og mye å se på. Vi ramlet rett inn i noe vi mente måtte være en alternativmesse eller noe sånt, for her var det samisk troll-sang og joiking, små boder med mange raringer i fargerike klær og et stort trommeorkester som trommet alle i parken døve. Som båt-idiot hadde jeg et håp om at vi skulle finne Nordhavn sitt Europakontor nede i havnen, men det eneste vi så var 2 engelske par som kranglet høylydt om en bitteliten skrape i en bil, som en av dem tydeligvis hadde skylden for. Ble nesten slåsskamp, men kona til den lille hissigproppen gikk i mellom kamphanene. Skaden kostet kanskje 300.- nkr å fikse med litt rubbing. Parkometeret ropte på oss så vi gikk til bilen igjen og la inn adressen til Nordhavnkontoret på GPS'en. Ikke så rart at vi ikke fant det, for det lå 25 minutter unna med bil, nemlig helt på sydspissen av Hamble, ved Hamble Point Marina. Vi fant Nordhavnkontoret og undertegnede ble veldig fornøyd da vi så "Sweet Hope 2" ligge ved bryggen. En Nordhavn 76. Ikke ofte disse båtene er å se "live", da de stort sett er ute på bøljan blå. Morsomt! Vi kjørte tilbake til byen og akkurat som Yr hadde sagt, begynte det å regne klokken 17:00. Vi parkerte ved Westquay som er et kjøpesenter på størrelse med Strømmen Storsenter (ca 70 000m2), men med en mildt sagt sprekere arkitektur. Her er det en drøss med spisesteder og etter litt lurking frem og tilbake havnet vi på den italienske restauranten Zizzi. Knakende god pizza og pasta, terningkast 5,02.

Southampton er en artig by! Terningkast 4,99.

Da er det hjemtur i morgen etter nesten 4 uker på tur. Leiebilen var nesten ny da vi hentet den, det er den ikke nå lenger. Men til tross for mye kjøring føler vi at vi har hatt ferie. Kort oppsummert:

Trafikk og veier: Engelskmennene er flinke og oppmerksomme i trafikken, vi har MYE å lære når det gjelder hjelpsomhet og tålmodighet. Det er greit å kjøre på venstre side av veien, så lenge alle er enige om å gjøre det samme... Mange smale veier, men veldig godt merket. Bruk Park & Ride, men les skiltene ved innkjøringen...Terningkast 5,11

Mat: Det engelske kjøkkenet er en tragedie av fritert grisemat. Det dør 150 000 engelskmenn hvert år av ernæringsrelaterte sykdommer pga. høyt fett- og saltinnhold i maten. "En kan ikke stole på mennesker som har så dårlig mat, skal tidligere president i Frankrike, Jacques Chirac ha uttalt. Det er med andre ord ikke maten som trekker turister til UK. Terningkast 1,0.

Mennesker: Et herlig folkeslag som er utrolig imøtekommende og hyggelige. Selvfølgelig er mye av takkingen og unnskyldningene tillært og noen ganger kunstig, men du verden hvor hyggelig det er å være turist i UK. Og som vanlig når vi gjør noe dumt så sier vi at vi er fra Sverige, da blir de enda mer forståelsesfulle. Terningkast 5,99.

Overnatting: Her er det mye rart og da særlig Bed & Breakfast. Jeg er veldig ferdig med B&B og går heretter kun for hotell. Viktig å sjekke at det står kingsize-senger i beskrivelsen av rommet. Et annet tips er å bestille to enkeltsenger for å slippe en felles dyne. Da er det bare å dytte sengene sammen de nettene du er venner med kona. Det er små dronninger i England, så i Eastbourne betydde queensize en seng på 120 cm. Bruk litt penger på overnatting og du har overskudd til å farte rundt på dagtid. 4 stjerner eller mer = terningkast 4,87.

Offentlig kommunikasjon: Stort sett veldig bra og MYE bedre enn i Norge. Litt ymse kvalitet på togsettene, men mer enn godt nok. Traff 2 episoder med NSB-sjuka på denne turen, men det er også de eneste gangene vi har hatt noe tull med tog. Masse busser, trikker og baner som går hele tiden.

Vi kommer helt sikkert tilbake til UK på en ny ferietur om noen år igjen. Takk for tips og hyggelige ord fra de som har fulgt oss:-)

UK-samlet terningkast:

TERNING kopi.jpg

 

 

Joiketroll helt uten sangstemme

Hva han her drev med aner jeg ikke

Broren til Obelix

Tromming med mye kraft

Tja...

Telefon & øl, da er livet greit å leve

Mye gammelt og nytt i sentrum

Hamble Point Marina

Nordhavn 76

Havgående, CE klasse A

Kontoret var stengt så vi tar kontrakten neste gang

Reiseruten vår

Burford og Wallingford

 

Det begynner å nærme seg hjemreise, men fortsatt et par dager igjen. I dag gikk turen til The Cotswolds og tettstedene Burford og Wallingford. Ikke hørt om dem? Ikke vi heller. Kona har knapt sett opp fra den nye telefonen siden hun skled inn i femtiårene (snart 51), men i går kveld klarte hun å løsrive seg da hun snublet i en stor bok på hotellrommet. Der var det vakre ord og bilder fra The Cotswolds. "Dit drar vi i morgen!", sa hun, mens jeg bare hørte halvt etter samtidig som jeg skrev om blodige drap i Oxford på mac'en. Så i dag sa hun at vi var enig om at det var dit vi skulle dra!? Kan ikke huske at jeg var med på den diskusjonen, men det er det som kalles å være gift.

Det som er litt spesielt med The Cotswoldsområdet er de "rullende åsene" og den utbredte bruken av en gulaktig kalkstein som finnes i steingjerder, hus og kirker. Veldig mange sjarmerende skjeve hus som er stablet opp mot hverandre. Hvis noen hadde fortalt husene at de var så skjeve, så hadde de falt sammen som korthus på et blunk. Vi kjørte først mot Burford, eller egentlig kjørte jeg nok en gang feil, men det fikk ikke kona med seg for hun satt og så ned i telefonen, så vi måtte ta en liten omvei på noen kilometer igjen. Begynner å bli en vane. Vi parkerte på en "Extended parking ground" bak kirken, som egentlig bare var et jorde. Greit å få skrubbet leiebilen grundig under. Vi ruslet opp og ned hovedgaten, spiste en uspiselig soft-is (jeg), mens kona drakk en vond ananas-smoothie. Sjarmerende by, men terningen landet bare på 2,44 uten at jeg vet helt hvorfor.

Vi googlet Thai-mat og fant Thai-corner i Wallingford. Det stod ingenting på nettet om at noen hadde dødd av maten, så vi tok sjansen. Rart med det, men uansett når og hvor du spiser thai-mat så smaker den det samme. Vi trykket i oss kokosmelk, curry, grønnsaker, andebryst og gud vet hvilke andre bryst, betalte og startet på en liten vandring i byen og etterhvert langs elven (Themsen her også). Vi jaktet noen geocacher samtidig som vi gikk på fine stier og kikket på alle elvebåtene. Det er veldig stor forskjell på båteierne på kanalene. Noen ser helt for jævlig ut og man kan undres over at de flyter i det hele tatt. Båtene er fulle av greiner, blader fra i fjor og gammel møkk. Virker som det er reir for lasaroner og apekatter. Så er det de som lever "alternativt" som har sykler, blomsterpotter, solcellepaneler og barnevogner stablet overalt på båten. Sjeldent at de vasker eller holder skuta i orden, men de ser bedre ut enn lasaronbåtene. Til sist er det de som pynter seg med båten og som nyter alle blikkene fra de som passerer. De sitter i båten med et glass vin og kikker ut av vinduene for å se om noen kikker tilbake, går en tur ut på dekk og pusser litt på messinghåndtaket på rorpinnen eller sjekker fortøyningene for hundreogfjortende gang. Ikke helt ulikt Norge, men det er sjeldent å se at noen gir helt f i båten sin på samme måte som her. Vi tilfredsstilte mange av de som ønsket å bli beglodd, men ga oss da mørket kom krypende ganske så raskt.

I morgen er siste dag for utflukter. Jeg har kost meg med nettaviser fra Norge i kveld og lest alt som er skrevet om fotballkampen mellom LSK og VIF, som selvsagt LSK vant 2-1. Den beste underholdningen er alltid på VIF-klanens forum etter et tap, fordi analysene holder et meget høyt nivå. På klansforumet må du minst ha en doktorgrad i psykologi, medlemskap i Mensa og fotballfilosofi for å bli medlem...NOT, makan for en gjeng!

Mener at kona snakket til meg for en time siden om ett eller annet reisemål, så jeg får høre etter frokost hva jeg har vært enig i.

The Cotswold Arm i Burford

Kirke må med, denne står stablet i Burford

Artige hus i stablet stein

Både taket og vinduslinjen er i vater og vel så det!

Bryggerihester og et par gallionsfigurer

Flott pub i Burford

The Boat House i Wallingford

Themsen renner gjennom Wallingford

Wallingford

Artige gater, men stille i Wallingford på en lørdag ettermiddag

På tur langs kanalen i Wallingford

 

 

 

Synkrontygging i solnedgang

Oxford Spree Killer

 

Emely våknet tidlig denne sene lørdagen i august. Hun vred seg ut av dynen og tråkket ned på det kalde gulvet. Det var nesten som hun ombestemte seg i det hun kjente kulden fra gulvet spredte seg oppover føttene hennes, men hun gikk raskt og bestemt over gulvet og inn på badet. Hun så seg i speilet: 26 år og allerede poser under øynene. Hun hadde gjort alt riktig de første ukene på Oxford University, vært med på alle de sosiale "bli kjent" arrangementene, vært med ut på "The Turf Tavern" fire kvelder på rad for å ta en øl sammen med de andre studentene, selv om hun hatet smaken av øl og nå hadde hun til og med meldt seg inn i Oxford University Women’s Boat Club. Det var dit hun skulle i dag for å treffe de andre jentene og høre litt om hva dette egentlig gikk ut på. Hun dusjet raskt, sminket seg og fant frem telefonen for å ringe Sofie, en svensk jente som også skulle ned til klubbhuset ved Themsen for å få informasjon om hva denne roklubben drev med. Ingen av jentene var spesielt interessert i roing, de hadde knapt hørt om det, men det var viktig å være medlem og aktiv i en av sportsklubbene på Universitetet og da hørtes roklubben minst anstrengende ut. Uansett så er det viktig å knytte kontakter og finne et fellesskap med de andre studentene, hadde Emely og Sofie funnet ut sammen.

Themsens kalde grå-grønne vann klukket stille mot skroget på den lange smale elvebåten "Mirabelle Blue" i det månen tittet frem mellom de mørke skyene. Stillheten ble bare brutt av en hund som bjeffet i det fjerne og en og annen bil som kjørte over broen mot sentrum av Oxford. Klokken var litt over ett på natten da Robert hørte knisingen fra to jenter rett utenfor båthuset til Oxford University Women’s Boat Club. Det var ikke tilfeldig at Robert hadde lagt elvebåten sin akkurat der. I flere dager hadde han forsøkt å kartlegge aktiviteten i de forskjellige båthusene som lå som perler på en snor langs elven og funnet ut at det var vanskelig å finne et mønster for når det var folk i husene. Denne kvelden var det bare lys i det ene huset, nemlig huset til Oxford University Women’s Boat Club. Det var denne anledningen han hadde ventet på. Robert krøp sammen under den lette presenningen og holdt den skarpe Kershaw-kniven klar. Han visste at han måtte handle raskt. Emily og Sofie kom sakte mot båten og i det de var 2 meter unna kastet Robert seg frem og kuttet strupen til Sofie med en presis bevegelse slik at halspulsåren ble skåret tvers over, samtidig som han tok en kraftig tak rundt halsen på Emely. Blodspruten pumpet ut av halsen til Sofie og dannet en rød bue over den mørke nattehimmelen. Hun falt bakover og ble liggende urørlig på gangstien. Robert holdt fortsatt hardt rundt Emelys hals og så panikken i øynene hennes, mens hun desperat forsøkte å komme seg løs. Hun fikk ikke frem en lyd, bare knapt hørbar gurgling. Han skiftet tak på kniven og trykket den inn til skaftet i brystet på Emely i en hard og fast bevegelse. Han kjente en befrielse i det Emily vred seg i smerte mens livet sakte ebbet ut av henne. Men nå er det sånn at vi gikk akkurat forbi den båten på vår tur i dag tidlig ned til Oxford for å se litt på livet i byen og da var båten tom. Ikke har vi lest noe om disse mordene i avisen heller. Vi har vel funnet ut at Oxford har mer å by på enn det vi trodde etter den første ettermiddagen vi vandret rundt i sentrum. I dag testet vi "The Turf Tavern" (terningkast 4,67) etter tips fra Mette (takk, de snakket fortsatt om den unge damen som ikke betalte den siste regningen før hun dro hjem til Norge). Det var egentlig genialt timet, for rett etter at vi satt oss ned sammen med San Miguel bøttet regnet ned. Vi flyttet oss elegant over til nabobordet som hadde en passende parasoll over hodene våre og ble sittende der til regnet stoppet. Vi fant også noe som het "The Covered Market" som ligner veldig på Mathallen i Oslo. Mange morsomme butikker med litt turist-junk, men også fersk fisk, kjøtt og fjærkre (terningkast 3,88). Vi hadde tynne planer om å delta på den tyske øl-festivalen i dag, så vi gikk bort til inngjerdingen for å se om det var noe liv. Det var riktignok noen tørste tryner der som tviholdt på noen enorme øl-glass, men regnbygene ødela nok dagens fyllekalas for mange av oss.  Vi spiste middag på Wagamama for 3 eller 4 gang på turen (takk Jorunn for at du reddet oss fra frityrhelvete) og gikk langs kanalen et stykke før vi krysset over til den andre siden av Themsen. Der gikk det en vakker turvei som har blitt tilrettelagt og eies av Christ Church, som er et av de største konstituerende collegene ved University of Oxford. Det har frembrakt 13 statsministre og blir sett på som det mest aristokratiske college i Oxford uten at vi merket så mye til det. Vi gjorde et forsøk på å finne en cach, men den var selvfølgelig inne i en botanisk hage som var stengt. Vi går og går på våre utflukter og har vel et snitt på ca 15 000 skritt om dagen. Hvis dette fortsetter så skal jeg tenke hardt på om Kona skal få lov til å handle enda et par sko (akkurat som om hun bryr seg om hva jeg mener...). Oxford er en spennende by med mye å glo på, den har en lasaronfaktor 4 og et samlet terningkast på 4,58. Anbefales!

Føler vel oss sånn passe ferdig glodd i Oxford nå, så i morgen setter vi oss i bilen og hører på lydbok på vei til?

Christ Church

Fancy restaurant i sentrum

Artige smug i Oxford

På vei til The Turf Tavern

The Covered Market

Nok et bra gateband

Fargerik kar med god rytme

Ikke veldig motvillig til å avfotograferes.

Ikke helt skarpt, men morsomme jenter på tur!

Deilig sølevann