Worst Western Golf Hotel i Viborg

Hmmm...lurer på om jeg ikke var helt frisk i dag: Ingenting å klage over ved frokostbordet: God plass, ingen sære folk ved nabobordet og heller ingen høylydte tyskere i matsalen. Men det er klart kaffen kunne smakt noe annet enn svart tjære, melken kunne vært kald og eggerøren kunne smakt noe annet enn salt gult pulver. Jøss, jeg er nok frisk allikevel! Frokost på Comwell Hvide Hus Aalborg, terningkast 2, 81. Vi kjørte som planlagt videre mot Viborg hvor vi hadde booket 3 netter på Best Western Golf Hotell Viborg. GPS'en lurte oss litt fordi hver tredje vei i Danmark heter Randers vei, men vi fant den riktige versjonen og parkerte foran hotellet som ligger idyllisk til rett ved og midt mellom Søndersø og Norresø, på andre siden av Viborg golfbane. Da vi bestilte oppholdet på reiselivsmessen tidligere i år, var planen min å forsøke og få kona til å gjøre et seriøst forsøk på å begynne å spille golf. Men etter at sykkelen min bestemte seg for å hive meg av og feie fortauet med kroppen min i forrige uke, har ikke skulder og arm vært helt på høyden. Har omtrent samme motorikk som en nyfødt skrukketass. Vil mye men får det ikke til...

Vi ruslet inn i resepsjonen og traff en eldre herremann med brillene langt ned på nesen slik at han måtte løfte nesen rett mot taket for å se på Mac'en som stod allerede alt for høyt på disken. Merkelig skrue, hvorfor i helvete kunne han ikke bare tatt på seg brillene ordentelig? Vi fikk rom 228 som var i første etasje(?), sammen med alle rommene som begynte på 100 og noe. Allerede der burde vi luktet lunta. Etter å ha gått gjennom en katakombeaktig tunnellsystem fant vi rom nr 228 som lå ved siden av 221. Veldig logisk. I det vi åpnet døren sa det KABOOOM, og en billig parfyme som sikkert hadde fulgt med et Donaldblad strømmet ut. Det var rett og slett uutholdelig og tanken på tre netter i parfymerus var helt uaktuelt. Vi gikk tilbake til han med brillene på nesetippen og spurte om han hadde et annet rom. Han løftet igjen nesa rett mot taket, snufset og stønnet mens han lette etter rom uten parfymestank. Vi fikk rom 130 som i følge mannen med brillene skulle ligge rett rundt hjørnet. Vi gikk innover i katakomben og fant riktig nummerserie: 126, 127, 128, 129, 131...hæ? Hvor ble det av 130? Vi gikk tilbake og valgte en annen tunnell og fant 130 helt alene innerst i gangen. Litt mildere parfyme denne gangen (var det Old Spice?) men mer enn nok til at det ikke var levelig for en som har parfymeallergi (kona). Da bar det tilbake til nesemannen nok en gang. Vi hadde vel da bestemt oss for å droppe hele Viborg og dra videre, men mannen stakk nesen i taket, snufset og gryntet og fant et rom med parkett som skulle være OK. Tror egentlig det siste rommet kunne vært godkjent av allergiforbundet, puslingforbundet og Knut Arild Hareide, uten at det hadde gjort noen forskjell, her skulle vi ikke tilbringe natten uansett. Hadde det vært opp til meg alene hadde jeg nok blitt en natt, men kona var bestemt på at dette gadd hun ikke. Jeg må innrømme at jeg egentlig var helt enig, så kred til kona for at hun "kjører på" når hun virkelig mener noe. Terningkast 6 for konas harde meninger (gjelder ikke ved kjøp av bil eller båt!), terningkast 1 for Worst Western Golf Hotell Viborg. Vi takket for bryderiet og etterlot oss et rykte om at nordmenn var noen ordentelige fintfølende fjols som kunne dra til helvete. Vi dro ikke til helvete men fortsatte i regnværet til Horsens. Plutselig er planene litt løsere, så ferden videre avgjøres av vær, vind og parfymelukt.

4 parfymetips for kvinner og menn:

- Lukter det tåfis, bruk såpe og vann, ikke parfyme

- Det er ingen parfyme som skjuler svettelukt

- Du drar ikke flere menn/damer/transer proporsjonalt med antall liter parfyme du bruker

- Finn deg en dame/mann/transperson med parfymeallergi så sparer du uendelig masse penger i unødvendige reisegaver som forpester omgivelsene. Hvis hun i tillegg heller ikke har hull i ørene og ikke er så opptatt av smykker og juggel: Gift deg med en gang!

 

Tok ikke med meg kamera i regnværet, men knipset noen bilder med Iphonen:

Sånn passe kloke ord på en murvegg i Horsens

Gatekunst-Spiderpig?

En slags malerisk versjon inspirert av Monolitten

Utenfor kinoen i Horsens

Påskestemning uten snø

Skiene står urørt på hytta i Rendalen denne påsken, det gjorde de i fjor også. Er ikke sikker på hvor skistøvlene er, men tror de ligger i et eller annet skap på samme sted. Appelsiner og Kvikk Lunsj ble aldri handlet inn denne gangen heller. I fjor var vi i Edinburgh i påsken, denne gangen har vi tatt turen til Danmark. Det er klart det er fantastisk med en skitur i strålende påskesol, men vi er så uendelig lei av vinteren når påsken kommer. Det frister overhodet ikke å sette oss i bilen for å stå i kø opp på fjellet, gå i kø i skiløypene og så kjøre i kø hjem igjen. Kø, kø, kø...faen vi gjør jo ikke noe annet. Kø på toget, kø på T-banen, kø i kassa på butikken. Tror jeg snart har stått like mye i kø som jeg har ventet på at kona skal bli ferdig med å klype i klær og prøve sko.

Så da ble det heller å kjøre grytidlig i dag morges til Larvik for å ta Superspeed 2 til Hirtshals. Turen over tar 4 timer og underholdningen er utmerket hvis du bruker øyne og ører for å finne litt kos med misnøye. Vi gyver løs på dagens underholdning: På bordet bak oss satt et par og instruerte og kommenterte hvordan sønnen hennes eller hans eller begges på 6-7 år, spiste maten sin. Han fikk kontinuerlig tilbakemeldinger på hvilken rekkefølge han skulle spise maten: "Nei men Ken Robert da! Du kan jo ikke spise pålegget først for da har du ikke noe pålegg på brødskiva etterpå". "Ken Robert, det lønner seg å spise fra venstre til høyre for da kan du spise det siste med gaffelen som du har i høyre hånd"( Faren virket sylskarp), "Ken Robert da, du må tygge munnen helt tom før du putter inn noe mer", Ken Robert da, du må sitte å spise pent, tenk hvis du får deg en kjæreste som ser at du spiser sånn" (gutten var fortsatt 6-7 år).  Jeg er veldig for at man må ta ett eller annet sertifikat for å få lov til å oppdra sine egne eller andres unger. Vi hadde booket "flystoler" på dekk 9 i håp om å kanskje sove en time eller to, men foran oss satt det et eldre ektepar som hadde fått nye ryggsekker, han hadde kjøpt seg en blå og hun hadde kjøpt seg en, ja nå kan du gjette? Riktig, den var rød. Det som er morsomt med nye ryggsekker er å pakke opp og ned, lage systemer, tenke hva som skal hvor, bli overrasket og nærmest henrykt over å finne enda en smart lomme på sekken og ikke minst teste alle glidelåsene mange ganger, veldig mange ganger. Det var et helvetes styr disse to gamlingene lagde på raden foran oss. I tillegg hadde selvsagt lille Mons akutt kolikk på noen rader lenger frem. Det hele ble kronet med en døvhørt klovn som satt bak oss og som var formann i et eller annet borettslag. Han forsøkte å forklare Bob Kåre på telefonen hvilket rør han skulle følge for å finne stoppekrana: "NEI, DET ER IKKE DET RØRET, DET ER DET KOBBERFARGEDE MED EN KRAN MED BLÅTT HÅNDTAK SOM GÅR INN VED FRU HANSTEEN SIN LEILIGHET I ANDRE" Skrek gubben i telefonen gjentatte ganger. Rart det der at folk som hører dårlig i telefonen tror at alle andre også gjør det, slik at de må rope i røret. Fyttikatta så kjedelig livet hadde vært uten noen å irritere seg over.

Vi kjørte ut av magen til Superspeed 2 og satte kursen mot Skagen. Lenge siden vi har vært der, så det var et hyggelig gjensyn i fint vær. Trodde kanskje at det skulle være masse båter i havnen, men det var bare 1 dansk og 3 norske seilbåter. Kommer sikkert flere senere for å ligge i havnen og rølpe. Det er fortsatt mange butikker i Skagen som satser stort på salg av vin og øl, noe som treffer mange norske båtfolk rett i leveren.

Etter Skagen kjørte vi sydover til Aalborg hvor vi har tatt inn på Comwell Hvide Hus hotel, her skal vi ta igjen søvnen fra forrige natt for så å fortsette til Viborg i morgen etter frokost. Været de neste dagene ser vel ikke alt for lystig ut, men vi har gode sko (kona trenger sikkert flere par, så langt har hun bare kjøpt ett par) og klær, så noe skal vi nok få ut av denne påsketuren.

På jakt etter Morgan og Ola-Conny

Lillestrøm-Gøteborg 10-12 februar 2017

Det meste i livet handler om kompromisser og dilemmaer hvor noen av dem kan være veldig tunge på den ene siden.  Denne helgen var det VELDIG tungt på den ene siden og veldig lett på den andre. Kona ville gjerne en tur innom Ullared og jeg ville på båtmesse i Gøteborg. Tenkte at det kunne være greit å gjøre unna Ullared på fredag, så vi kjørte avgårde fra Lillestrøm rett etter 9 og kom inn på et parkeringsanlegg som lignet veldig på det som er på Gardermoen rett etter 13:30. Her var det P1, P2 og P3, store handlevogngarasjer og tydelig oppmerking slik at svenskene skulle finne frem til den store hangaren av en butikk. Jeg hadde bestemt meg for at alt som ble solgt i butikken var drit og direkte sammenlignbart med Biltema og Jula, men ble faktisk overrasket over at de hadde en god del kjente merkevarer blandet inn sammen med driten. Hadde lett angst for at det skulle være noen filmteam i butikken sånn at noen hadde fått greie på at vi var der, men slapp heldigvis unna. Etter sigende er butikken smekkfull dagen etter svenskenes lønningsdag som er den 15. i måneden, men i dag var det faktisk ikke så mange som stod i kø i en av butikkens 69 kasser. Butikken er på 35 000 m² og har plass til 7000 kunder samtidig. Med en omsetning på 5,2 milliarder svenske kroner i året snakker vi om en forholdsvis romslig sjappe. Jeg hadde i utgangspunktet smurt meg med masse tålmodighet, men etter litt over 2 timer var kona fornøyd, vi betalte nesten 5000.- for 9 bæreposer med ting vi ikke visste at vi trengte og gikk ut for å lete etter bilen. Vi jaktet selvsagt på Morgan og Ola-Conny men fant bare Ola-Connys limpa og Morgans potatischips. Med bilen full av badeskum og såpe kjørte vi den snaue timen tilbake til Gøteborg for å finne hotellet. Vi hadde booket oss inn i et maritimt miljø på Waterfront hotell på Klippan som ligger et par kilometer nedover Gøtaelv fra sentrum. Veldig fint hotell hvor renholdspersonalet også hadde vært på Ullared og kjøpt luktkuler til å putte i støvsugerposen. Jeg tror Petronella hadde mistet hele økonomibaggen med luktkuler inn i støvsugeren for det luktet så sterkt Wunderbaum at det ikke var levelig hverken på rommet eller korridoren utenfor. Kona har parfymeallergi og ble hvit i ansiktet og halt, så hun tok heisen ned for å bytte rom og etasje. Vi endte i 6. etasje i et veldig fint rom med utsikt utover elven. Vi spaserte inn til sentrum langs elven i kald vind og endte på en irsk pub med et par Guinness og fish & chips. Rett og slett en ganske ok dag!

Etter frokost lørdag morgen var det på med skoene og en tur ned i resepsjonen for å høre om det var langt å gå til den Svenska Mässan hvor det forhåpentligvis var båtmesse. Hun lo litt og sa at det var alt for langt å gå og at vi kunne ta buss eller trikk. Vi hørte selvsagt ikke etter og tok turen til fots, vi er tross alt vikinger fra Norge. Det var mye folk på messen og ganske lange køer på de mest populære båtene. Folk stod faktisk i kø i nesten 45 minutter for å komme ombord i en Princess 49, Neppe verdt ventingen. Hele poenget med å dra på båtmesse i Gøteborg var å få sett på den nye Nordkapp Enduro 805 med 300 hk Evinrude G2 som skulle ha premiere på messen. Det viste seg at båten hadde blitt forsinket i produksjonen slik at den ikke rakk frem. Litt kjedelig, men vi fikk snakket med Nordkapp-folkene og ble vist grundig den "gamle" Enduro 760 som var der. Kult med svensk selger som forklarte forskjellen på svenske og norske båtkunder: Nordmenn skal ha alle mulige pakker og alt mulig tilleggsutstyr, mens svenskene spør alltid "är det där verkligen nödvendigt?". Vi ruslet rundt på messen bare litt lenger enn vi gjorde på Ullared og jeg må gi kona cred for tålmodigheten.  I fint vær gikk vi ned i sentrum og snublet innom en kino som viste en film som kona hadde lyst til å se. Det passet bra å stikke innom en pub for å hyle ned en litersflaske hver med San Miguel før filmen, men angret et stykke inn i filmen på at jeg ikke tok en liter til sammen med litt sovemedisin. "Moonlight" er en film om 2 svarte menn (tidligere kalt negre) som er forelsket i hverandre ,eller så var den ene forelsket i han andre, og han siste ikke i han første... Det er første filmen jeg har sett som jeg ikke har skjønt noe som helst av. Skjedde ingenting i løpet av de 2 timene filmen varte og kan lett sammenlignes med å se på pulled pork i slowkokeren minutt for minutt. Etter filmen (som kona sa var veldig bra!!!!????) gikk vi tilbake til San Miguel og tapas på en spansk restaurant. Ganske bra mat, men de hadde litt for mye øl. Vi tok trikken tilbake til hotellet hvor jeg sovnet fryktelig tidlig mens svenskene prøvde å kåre noen som var villige til å delta i Eurovision litt senere i år.

 

 

 

 

 

 

Foto: Jesper Molin Petersson

Nordkapp 805 Enduro